Det var i Mumbai jeg ble papayafrelst. Utvalget av spisesteder i Indias mest glamorøse by er enormt og den er et eldorado for et matvrak som meg. Du finner alt. Fra bittesmå teboder med den indiske krydderteen chai og indiske brød til et par rupier til de mest luksuriøse gourmetrestauranter hvor maten blir servert på sølvfat.
Den dyreste maten er imidlertid ikke alltid den beste. Rett bak "Gateway of India", portalen britene bygde ved havneinngangen til Mumbai, er det for eksempel en liten sjappe som består av en stor grill og fire kokker som jobber i friluft De har byens beste kebab. Om kvelden står det ofte lange rekker av limousiner utenfor. Inni sitter Bollywood- stjerner og rikfolk og venter på nystekt kebab.
Når jeg er i Mumbai prøver jeg å spise hvert måltid på et nytt sted. Det er så mye som er uprøvd. Etter et besøk på Khyber Restaurant ble jeg nødt til å bryte denne regelen. Kelneren anbefalte reshmi kebab, marinert kyllingspyd. Retten er enkel, kyllingen serveres med yoghurtsaus og nan. Men jeg har sjelden smakt en mørere og mer smakfull kylling. Jeg turte imidlertid ikke å spørre om oppskriften. Eksklusive steder, som Khyber, har ofte en noe nedlatende holdning til gjester som verken lyser av penger eller stjernestatus. Nysgjerrigheten tvang meg imidlertid tilbake et par dager senere. Jeg måttefinne ut hva det var med denne kyllingen. Kelnerne kjente meg igjen og etter å ha gitt rikelig med tips spurte jeg ydmykt om de kunne fortelle meg hemmeligheten. Kokken ut med en liten avrevet lapp med ingrediensene på engelsk. Og der - midt i mellom fløte, ost, og yoghurt - var xfaktoren: Papaya.
Papayasaften inneholder nemlig et stoff som heter papin. Dette stoffet mørner kjøtt. Jo grønnere papayaen er, jo mer papin er det i den. Jeg har imidlertid prøvd med helt modne papayaer og det funker utmerket. Bare gi det litt lenger tid. Papayaen får selv de mest hardbarkede Prior-kyllinger til å mykne.
Papayaen gjør imidlertid ikke bare godt mot dødt kjøtt.
Det fortelles at da Columbus kom til det han trodde var India serverte
lokalbefolkningen så mye mat at europeerne fikk fordøyelsesproblemer.
De fikk papaya for å roe magene.
Det hjalp og fra da av elsket
Columbus den gule frukten. Papayaen har unike alkaliske egenskaper som
gjør den til en god venn enten du er full av pizza på sofaen eller full
av bakterier på ferie. Papayaen har mer betakaroten enn gulroten og mer
C-vitamin enn kiwi. Den er full av antioksidanter og bioflavonaider og
en rekke andre rare navn som garantert er bra for deg. Den er ekstremt
nyttig for dem som har lite mat, og nyttig for dem som har spist for
mye.
Har du sår eller hudinfeksjoner så skal jaggu papayaen kunne
kurere det óg. Faktisk er papayaen så nyttig at det er en rekke såkalte
papaya-messiaser som reiser rundt og holder foredrag og skriver bøker
om papayaens utallige gode sider. En av dem, Papaya-John fra Hawaii
skriver følgende i forordet til en av bøkene sine: "I have a commitment
to God and Dr. Koesel (legen som lærte ham om papayaens vidunderlige
egenskaper). I believe in the papaya and my task is to spread the good
news." Papaya-John sier videre at han har oppnådd en helsetilstand han
bare trodde eksisterte i drømmer på grunn av papayaen. Papayamessiasene
mener man bør bruke alt av papayaen (både skall og frø) og at man skal
bruke papayaen til alt.
For de aller fleste av oss holder det lenge at den smaker godt. Så blir alt det andre en ekstra bonus.
Tips en venn