I disse dager er vi nemlig midt i den kinesiske nyttårsfeiringen. 1. februar begynner den svarte sauens år og feiringen varer i 15 samfulle dager. Den kinesiske tidsregningen er basert på månens syklus og er delt opp bolker på 12 år, der hvert år er kalt opp etter et dyr. Nyttårsfeiringen sies å ha sin opprinnelse i en tid hvor landsbybeboerne levde i skrekk i årevis for et monster kalt Nian. Nian kom første dag av den første nymånen og spiste det som var av dyr og mennesker. Ett år var imidlertid landsbyfolkene forberedt. De hang opp røde bannere over hele landsbyen og når Nian kom smelte de kinaputter og slo på trommer og gonggonger. Nian ble vettskremt av bråket og rødfargen og kom aldri mer tilbake.
Nyttårsaften er den største familiefeiringen i året. Barn og ugifte unge voksne får røde konvolutter med penger og huset pyntes med røde bannere med dikt om våren, hell og lykke. På denne festen blir også avdøde familiemedlemmer inkludert og takket for å ha lagt grunnlaget for familiens lykke og velstand. De to ukene selskapelighetene varer har venner, svigerforeldre, bønder og hunder hver sin dag, og feiringen avsluttes med lanternefesten. Da pynter man med papirlanterner og det er en stor drageoppvisning i gatene i "china-town'er" over hele verden.
I kinesiske feiringer er maten veldig viktig. Og til fest skal det være store banketter. Det finnes malerier av banketter tilbake til Handynastiet (202 f.Kr. - 220 e.Kr.). Senere skulle hvert dynasti overgå det forrige med flere og mer kunstferdige retter. Etter hvert ble bankettene oppvisninger i det umulige og vulgære. Keiserinnene på 1800-tallet bestilte gjerne 100 retter når de spiste alene. Kravene til ekstravaganse ble så store at maten ble nærmest uspiselig. Slik sies det at Dim sum (kinesiske småretter) ble oppfunnet, for måltidene tok endeløs tid. Derfor ble det nødvendig med noen deilige småretter å stille sulten med. En nyttårsbankett skal også være overdådig, men vanlige folk spiser tross alt noe enklere og billigere retter enn de tidligere keisere og keiserinner gjorde.
Nyttårsfeiringen er full av ritualer også når det gjelder maten. Det er ikke noen fast meny, men mat som er homonymer, altså hvor navnet på maten lyden høres likt ut som ord man ønsker for det nye året. For eksempel betyr Yu (fisk) og Yue (overflod). Det skal gjerne serveres en hel fisk for å symbolisere samhold. Det er vanlig med store fat med appelsiner (rikdom), mandariner (lykke) som også har en farge som symboliserer glede. Jiaozi er pastaputer som kan fylles med mye godt. Legg gjerne en mynt i en av jiaozi'ene og den som får mynten får lykke året ut. Serverer du nudler må de være hele slik at "lykken ikke brytes". Et kinesisk måltid skal være satt sammen av yin (feminine) og yang (maskuline) ingredienser. I tillegg skal det gjerne være mat fra de forskjellige regionale kinesiske kjøkkenene.
Jeg har laget en
meny med forskjellige retter som passer til en nyttårsfest eller andre
festligheter. Menyen er i hovedsak laget ut fra en kjøkkenturists
hjerte - det skal være godt og det skal være enkelt og det er ikke
fulgt noe rigid regelverk. Mye kan gjøres klart i forveien så du ikke
behøver å stå alene på kjøkkenet etter at gjestene har kommet. Eller du
kan gjøre som meg - sette venner i sving og lage maten i felleskap.
Beregn en rett pr to voksne personer.
Jeg har laget to forskjellige
"dumplings" eller jiaozi. Den ene er med svinekjøtt og den andre er en
modernisert variant fra Shanghai. Fyllet kan med fordel lages ferdig i
god tid på forhånd, og pastaen kan du kjøpe ferdig frossen.
Grønnsakrettene tar bare noen få minutter. Server ris i en bolle ved
siden av.
Tips en venn