Ingen kan være uenig i at sitroner og appelsiner av alle slag er vakre og spesielt på denne årstiden hvor fargene skriker med sitt fravær. Bare sett frem en stor bolle med disse fruktene og du har pynt så det formelig skinner i stua. Det er jo ikke for ingenting at den lille alvepiken i en av Elsa Beskows bøker tror det er et solegg når hun finner en appelsin. Appelsinens mindre slektning mandarinen har fått sitt navn etter mandarinene, høytstående embetsmenn i gamle Kina. Frukten er oppkalt etter den sterke oransje fargen mandarinene hadde på kappene sine. I tillegg var frukten så eksklusiv at den var forbeholdt de distingverte klasser fordi de var så lette å skrelle. Men i vår del av verden kan det virke som vi tror at skinnet bedrar, for så snart frukten er kledd av roper vi keiserens nye klær og kaster skallet i søpla.
Akk for en sløsing. Den oljete intense smaken i skallene gir en unik aroma til alle slags retter. Bare sørg for å ikke få med den hvite bitre innsiden. Vask frukten i varmt vann for å få vekk voksingen og rasp forsiktig av det gule eller oransje. Zest som det heter på engelsk – jeg har til gode å finne et godt norsk ord for det – kan brukes i dressinger, majoneser, spagettisauser og hva det skal være, bare som det er. Prøv særlig litt appelsinzest i hvitløksmajones til fisk. Ha litt sitronzest i fløtepastasausen og retten hever seg til en utenomhverdagslig opplevelse. Og mørke sjokoladekaker ville ikke vært skyggen av seg selv uten noen skinnfiller fra en appelsin. For ikke å snakke om hvordan marmeladen ville vært.
Bruker du mandarin- eller klementinskall, som det er mye av kinesisk matlaging, trenger du ikke å bry deg med «det hvite». Bare la skallet tørke over natta og hakk det smått, eller rasp det og la det tørke noen timer. Ha det i wokgryter med kylling, hvitløk, ingefær, soyasaus og gjerne litt sherry. Også i persisk og marokkanske kjøkken brukes det mye sitrusskall. Og er du ikke godt forberedt så får du kjøpt tørket appelsinskall i asiatiske butikker.
Tips en venn