VERDENSMAGASINET X: Fordi verden er større 01.05.2015


Adresse:
Verdensmagasinet X
Postboks 4699 Sofienberg
0506 Oslo 
redaktor@xmag.no
Oljen er Nigerias viktigste eksportvare, men har ført til store miljøødeleggelser i Nigerdeltaet. Foto: Maren Sæbø
Nigeria

Det har vært et turbulent år for Afrikas mest folkerike land, det lover ikke godt for presidentvalget.

Av Maren Sæbø
09.02.2015
Del på Facebook
  • FAKTA: Nigeria

    Areal: 923,768 km2

    Folketall: 175 millioner

    Hovedstad: Abuja

    Språk: Engelsk, Yoruba, Igbo og Hausa

    Forventet levealder: 53 år for menn, 55 år for kvinner

    BNP:  2800 USD

    Eksportartikler: Olje, oljeprodukter, kakao og gummi

Det var et spørsmål om nasjonal stolthet for nigerianerne da deres økonomi passerte den sørafrikanske som kontinentets største tidligere i år. Det var mer et spørsmål om hvordan man teller, en et tilfelle av plutselig økonomisk vekst, allikevel var det en viktig milepæl for Nigeria, som i år også kan feire 100 år som en nasjon.

Men gleden var kortvarig, i nordøst stjal plutselig den salafistiske sekten Boko Haram oppmerksomheten da de kidnappet mer enn to hundre skolejenter i Chibok i den nordøstre staten Borno. Offensiven i statene Borno, Yobe og Adamawa hadde pågått siden januar men det var først med den omfattende kidnappingsaksjonen at folk utenfor Nord-Nigeria  for alvor ble klar over hvilken trussel Boko Haram utgjorde i landets befolkning. Krisen i nordøst har siden kastet lange skygger over det som er opptakten til årets presidentvalg, hvor president Goodluck Jonathan går for en andre periode, utfordret av opposisjonens kandidat Muhemmed Buhari.

Både den haltende innsatsen mot Boko Haram og Jonathans kandidatur er omstridt, og gamle motsetninger mellom nord og sør, gjør seg igjen gjeldende i den politiske diskursen.

 Styrke i antall

Nigeria er klart det største landet på kontinentet, med sine mer enn 170 millioner innbyggere. Folkeveksten har ikke avtatt, og fortsetter den vil Nigeria gå forbi land som Pakistan, Brasil og USA, og bli verdens tredje største målt i befolkning, innen 2050. Det var derfor ikke særlig overraskende at Nigeria passerte Sør-Afrika som Afrikas største økonomi våren 2014. 

Olje utgjør selvsagt en god del av landets formelle økonomi. Nesten seksti år etter at det ble startet oljeutvinning i Nigerdeltaet, utgjør oljen 11 prosent av landets brutto nasjonalprodukt, og oljeprodukter kanskje så mye som 95 prosent av eksportinntektene. På 1970-tallet førte høye oljeinntekter til at annen næring ble skadelidende, industri og handel har de siste årene tatt igjen noe av det tapte. Jordbrukssektoren, som også led under oljens forbannelse tidligere, har også tatt seg opp og landet har i dag kontinentets største jordbruksproduksjon. Allikevel er Nigeria fortsatt avhengig av å importere mat. Oljevirksomheten er også ansvarlig for at deler av Nigerdeltaet er erklært en økologisk katastrofe. Befolkningen i deler av deltaet har i flere år forsøkt å få oljeselskapene til å rydde opp etter seg. Nigerianske myndigheter har nå begynt å kreve det samme, men lite har skjedd.

En relativt ung og voksende befolkning betyr selvfølgelig også store utfordringer både sosialt, økonomisk og hva gjelder infrastruktur. Selv om man har en voksende middelklasse, med et relativt høyt utdanningsnivå, er ungdomsarbeidsledighet et problem. I 2012 var mer enn halvparten av de mellom 15 og 35 år arbeidsledige. I arbeidsstyrken som helhet, er rundt en fjerdedel ledige. Mange av disse finner jobber i den uformelle økonomien, tidligere var denne like stor som den formelle økonomien. Den uformelle økonomien er fortsatt anslått til å være mer enn halvparten så stor som den formelle.

Generelt kan man si at Nigerias økonomi vokser, og at den ikke er like avhengig av oljeprisen som før. Det investeres også noe i infrastruktur, spesielt i sør og i hovedstaden Abuja.  Den økonomiske hovedstaden Lagos opplever noe av en boom, og er nå Afrikas største by.

 Krise i nord

Oljerikdom og optimisme i Lagos til tross, de nordlige delene av landet ser ut til å henge etter på alle utviklingsbarometre. Mens man i Nigeria som helhet mener at rundt hver tredje lever under fattigdomsgrensen, er andelen klart høyere i de nordlige statene. Verst er det i nordøst, i de tre statene Borno, Adumawa og Yobe som er kjerneområdet til islamistsekten Boko Haram. Før 2009 var Boko Haram en løst sammensatt gruppe som fulgte den radikale predikeren Mohammed Yusuf. Etter at Yusufs tilhengere hadde angrepet lokale myndigheter i Maiduguri, delstatshovedstaden i Borno, gikk politi og sikkerhetsstyrker til aksjon mot religiøse skoler og moskeer hvor sekten holdt til. Det hele endte i et blodbad, hvor blant annet Yusuf ble drept.  Ett år senere startet de overlevendes blodige kamp mot myndighetene, og volden har eskalert. I 2013 ble det innført militær unntakstilstand i nordøst. Men sikkerhetsstyrkene har ikke klart å stoppe uvesenet, og gruppen har tatt i bruk stadig mer spektakulære aksjoner for å destabilisere Nord-Nigeria. Volden har også ført til økte spenninger mellom kristne og muslimer i Nigerias såkalte ”middle-belt” –en rekke stater og ber på det sentrale høyplatået i landet.

De første månedene av 2014 kom Boko Haram voldsomt på offensiven. Før kidnappingen av Chibok-jentene i april, gjennomførte de flere mindre kidnappingsaksjoner og bombeaksjoner. Men det var kidnappingen av mer enn 200 elever, hvorav ett tredvetalls klarte å flykte, fra en internatskole i Chibok som til slutt fikk nigerianere utenfor nordøst, og folk utenfor Nigeria til å reagere. Mens hashtaggen #bringbackourgirls spredte seg på sosiale medier over hele verden, og inn i blant annet Det hvite hus i Washington, ble aktivistene bak støtteerklæringen anklaget for å ville undergrave presidenten og hans embede i Abuja.  Oppmerksomheten rundt Boko Harams ugjerninger fikk imidlertid både myndigheter og det internasjonale samfunnet til å reagere. 17. mai var Frankrikes president Francois Hollande vert for vestafrikanske statsoverhoder ved en samling i Paris, hvor det ble initiert tettere samarbeid mellom regionale ledere for å få has på den islamistiske sekten som opererer ikke bare i Nigeria, men også Tjad, Kamerun og Niger.

I mellomtiden erobret Boko Haram land i Borno. Flere byer og landsbyer kom under beleiring. Gjentatte ganger hadde sekten det nigerianske militæret på flukt,  og i august lyktes det sekten å erobre Gwoza, en by med 262.000 innbyggere, samt flere grenseposter. 24. august erklærte Boko Harams selvutnevnte leder  Abubaker Shekau et islamsk kalifat. Høsten 2014 befestet Boko Haram store områder i nordøst, samtidig som den internasjonale styrken for å bekjempe gruppen lot vente på seg. Etter en offensiv i januar 2015 er det besluttet å styrke det regionale troppebidraget.


Omstridt kandidatur

Langt unna Borno og Chibok, i Abuja, har det meste handlet om noe helt annet enn Boko Haram.Ikke minst har det handlet om presidentvalget. Siden overgangen til sivilt styre i 1999, har Peoples Democratic Party (PDP) dominert den politiske scenen. Olusegun Obasanjo, en kristen fra sør, satt i to perioder, fram til 2007. Så overtok muslimen UmaruYar’adua fra Katsina nord i landet. Men Yar’adua døde på post, i 2010, etter en tids sykdom. Da tok hans visepresident Goodluck Jonathan fra Bayelsa i Nigerdeltaet sør i landet over. Som forgjengeren Obasanjo er Jonathan evangelisk kristen.

Mange mente at Jonathan ikke skulle tatt over embedet, ettersom det var en muslim fra nord ”sin tur” til å være president. Den kritikken tiltok da Jonathan vant valget om presidentembedet i 2011. Jonathan har varslet at han stiller som kandidat også i 2015, ettersom man har lov å stille til valg i to perioder. Noen mener derimot at siden Jonathan også satt halve Yar’Aduas periode, så bør han gi seg. En diskusjon om valglovens bokstav har så langt bunnet ut i at Jonathan har rett til å stille.

Det stilner ikke kritikken mot Jonathan, en kritikk som også har vært betydelig innad i PDP. I februar 2013 gikk de fire største opposisjonspartiene sammen og dannet et alternativ til PDP, nemlig All Progressives Congress (APC). Flere PDP-politikere, særlig i de nordlige delene av landet, har meldt overgang. APC får også oppslutning i betydelige velgermasser, ikke minst i de mest folkerike statene i nord, Kano og Katsina. Migrasjonen av politikere fra PDP til APC har gitt sistnevnte et knapt flertall i folkeforsamlingen i Abuja.


Frykter urolig valgår

Kombinasjonen av at PDP nå for alvor utfordres politisk, misnøye i nord, Boko Harams brutale framferd i nordøst, som også bidrar til økt spenning mellom de to religiøse hovedretningene Islam og kristendom, lover ikke godt i et land der vold har vært en del av politikken både under militært og sivilt styre.

Foreløpig er det militær unntakstilstand i tre stater, og skjerpet sikkerhet i en rekke andre. Den politiske tonen i valgkampen har vært svært konfrontativ, og kommentatorer har advart mot at det kan, som så ofte før i Nigeria, føre med seg en oppblussing av eldre konflikter. Kun en uke før den oppsatte valgdatoen 14 februar, erklærte den uavhengige valgkommisjonen INEC at man ville utsette valget, grunnet sikkerhetssituasjone i nordøst.Etter planen må det gjennomføres innen utgangen av mars. Flere opposisjonskandidater, deriblant APCs Muhammed Buhari har kritisert utsettelsen men oppfordret sine tilhengere til å ta det rolig. 

Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

Del på:

Tips en venn

Fotoserie


Historiske forsider

I 2011 markerer Verdensmagasinet X 20 år som magasin med et bredere utsyn mot Verden. her er noen av forsidene fra de første ti årene


Se fotoserie | Alle fotoserier

Xotisk mat
Bare barnemat
Det er ganske forskjellig hva barn spiser verden rundt. La ungene få være med å lage retter fra hele verden.
Les mer | Xotisk mat

xmag.no er et redaksjonelt uavhengig nettmagasin som inneholder artikler og saker fra Verdensmagasinet X. Verdensmagasinet X og xmag.no utgis av Fellesrådet for Afrika, Latin-Amerikagruppene i Norge, Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) og Utviklingsfondet.