VERDENSMAGASINET X: Fordi verden er større 01.05.2015


Adresse:
Verdensmagasinet X
Postboks 4699 Sofienberg
0506 Oslo 
redaktor@xmag.no
Asayisa Jine (fremst til venstre) er 18 år og har nettopp avlagt eksamen. Her trene hun med sine medsøstre i kvinnepolitiet, som også jobber ved siden av de kvinnelige forsvarsstyrkene YPG i Rojava
Kampen for Rojava

I syriske Kurdistan, Rojava-regionen, står forskjellige religioner, kvinner og menn, side om side og jobber i felleskap for demokratisering og modernisering. Nå har de rustet seg til forsvar mot ISIL.

Del på Facebook

Møtelederne har satt seg ved bordet på scenen.

  – Da begynner vi! roper den kristne, assyriske kvinnen ut over en høyttaler. De to kurderne og araberne ved siden av henne vinker folk på plass. Kvinner og menn setter seg til i salen. Av totalt 74 delegater, er 43 på plass.

Forsvarsminister Rabia Hassan går på talerstolen. Han unnskylder først sin knotete arabisk, men om alle skal forstå hva hun sier må hun bruke det. Assyrisk arameisk, arabisk og kurdisk har  alle fått status som offisielle språk i regionen. Forsvarsministeren snakker videre om den folkelige kampen for å forsvare regionen. Styrkene opprettholder fronten mot fundamentalistene rimelig bra inntil videre. De mange frivillige som har kommet fra Tyrkia har vært til stor hjelp. Operasjonene i regionen som ligger inne i Irak, har også hatt framgang. Er det noen spørsmål? En drøy håndfull hender strekker seg i været, og ministeren peker på en av dem, en som har registrert at pressen er til stede.

– Dette er ingen pressekonferanse! roper en, og presiserer: Spørsmålene må skrives ned og deretter tas i tur og orden.

Ledelsen på podiet flirer og ler forsiktig. Mange her mangler erfaring med demokrati og hvordan slike møter avvikles. Hvert møte er en viktig læreprosess.

– Tidligere var det ikke tillatt med folkelig engasjement og arbeid i demokratiske partier og sivile organisasjoner. Mye har forandret seg på kort tid, forklarer vår tolk Abdulsalam.

Scenen finner sted i byen Amoda i nordøstre Syria. Her er det møtes parlamentet og den selvstyrende kantonen Cizîre. Det var her i november 2013 at Rojava-regionen erklærte seg selvstendig  fra Syria og Assads regime i Damaskus.

 Lokaldemokrati

Nord i Syria er tre større områder med byer, tettsteder, gruver og oljefelt, utropt til egne kantoner: Afrin, Kobane og Jazira. Til sammen går de nå under navnet Rojava, som betyr Vestlandet. Som bruken av kantone impliserer er noe av inspirasjonen en desentraliserte og modell i Sveits med små, lokale direktedemokrati. Ved å bevare også helt lokale løsninger, anses modellen å passe bra til det etniske og religiøse lappeteppet som finnes i Nord-Syria, og mange andre steder i Midtøsten. Regionen er befolket med assyrere, arabere, armenere, tsjetsjenere og tyrkere, mens majoriteten er kurdere. Religionene Islam, kristendom og den urgamle Êzidî lever side om side. Bak dannelsen av Rojava ligger tanken om at alle, kvinner og menn, uavhengig av religion, skal bygge et nytt, demokratisk og mer moderne samfunn. På sitt kontor i etasjen over den pågående parlamentssamlingen, sitter statsminister Akram Hasso og arbeider videre med selvstyre-revolusjonen.

– Vi vil unngå samme skjebne som Aleppo, Homs og andre steder. Dette selvstyret er skapt slik at alle grupper kan delta demokratisk i samfunnet. Vi ser det som en måte å bevare Syria, og alle de kulturer og minoriteter som har bygget opp landet.

Selv er Akram Hasso kurder. Han er utdannet jurist og er advokat, partiløs men med bakgrunn i den kurdiske politiske bevegelsen. Det var det kurdiske folk som først gjorde det mulig å etablere et selvstyre i Rojava. Da de syriske regjeringsstyrkene i all hovedsak forlot områdene sommeren 2012, tok samholdsmakten over, bestående av en paraplyorganisasjon av ulike kurdiske partier, grupper og organisasjoner. En dominerende kraft var Det demokratiske enighetspartiet (PYD), et søsterparti av Kurdistans Arbeiderparti (PKK).

Men etter dette åpnet kurderne dørene for å inkludere Rojavas øvrige etniske og religiøse grupper i samholdsstyret. Statsministeren nikker til sine to viseministere som sitter og arbeider ved skrivebord bortenfor. Hussein Azzam er araber, Elizabeth Goreye er assyrer og bærer et krusifiks i halskjedet. De tilsvarer maktdelingen som i parlamentet for kantonen Cizîres.

– Det handler ikke om kontroll, eller om å ta over høye politiske poster. Vår revolusjon handler om å dele makten mellom alle som bor her.

Håper det sprer seg

Arbeidet med styresett, maktfordeling, samhold og toleranse i Rojava-regionen, står i kontrast til utviklingen i omkringliggende regioner, som preges av krig, religiøs fanatisme, diktatur og maktkonsentrasjon. Det multikulturelle og religiøst sammensatte samholdet er et forbilde som både Assad-regimet og visse grupper i den syriske opposisjon har forsøkt å ødelegge de siste to årene, forteller Akram Hasso.

Men de holder stand. Et mål, og håp, er å deres idéer og idealer vil kunne spre seg i Syria.

 – Vi vil bli en løsning for landet og dets problemer. Dette selvstyret er bygget opp med våre egne hender, hode og hjerte. Her kan alle oppleve sin egen innflytelse i samfunnet. Det kan bli en modell for alle, og bidra til en demokratisering.

Ute på kantonens veier finner vi også konkrete eksempler på å det etnisk-religiøse samarbeidet ikke bare er rent politisk. Vi kjører i et landskap der vi møtes av bølgende, brungule myrer med stillestående oljepumper når vi nærmer oss en by. Vi blir vinket inn til siden. Her er en dobbelt vegsperring hundre meter fra hverandre, med hver sine vaktgrupper: Den ene bestående av kurdere, den av lokalbeboere i den kristne, assyriske byen i bakgrunnen. Men de samarbeider.

På uniformen står det «Sutoro», arameisk for politi. Harib er 34 år, bonde, og hans familie har bodd i byen i 50 år. Han holder en Kalashnikov i hendene.

– Jeg har meldt meg for både å bygge noe nytt, og for å beskytte mitt folk og vår mark fra ISIL.

Fronten mot fundamentalistgruppen er bare 25 kilometer unna, ved den gule horisonten sør for oss. Egentlig ingen stor avstand, men tilstrekkelig til å føle en surrealistisk trygghet. Harib vet selvsagt også hvilken skjebne som kan vente han og familien om ISIL-krigerne lykkes å trenge seg inn hit. Han har hørt vad som hendte de kristne i den irakiske storbyen Mosul i juli: tvangskonvertering til islam, straffeskatt og henrettelser.

 – Det som hendte i Mosul skal ikke hende her. Jeg står her og vokter så lenge det trengs.

Lenger framme ser vi enda et eksempel på å samholdet ikke bare defineres ut fra etnisitet og religion: Kvinners deltagelse er avgjørende i forandringsprosessen. Vi møter dem bak en voll av sandsekker på landsbygda, ved innfartsveier, ved en sikkerhetskontroll utenfor en base som revolusjonen erobret fra Assad-regimet.

Bevæpnet, men vennlig, vil de se ID og kontrollere bilen.

Kvinner bak rattet

Et sterkt forsvar er bygget opp, det inkluderer kvinner like mye som menn. Det har vært livsviktig, ettersom områdene har vært under angrep fra ISIL og lignende bevæpnede fundamentalistgrupper i to år. Ikke bare siden juni, da ISIL-offensiven startet for alvor i Irak. Som der, har ISIL utvist stor brutalitet mot kurdere og spesielt mot kvinner.

Rojavas kvinnelige soldater er omtalt som de eneste i verden som spesifikt er trent for å stride i fronten mot en terrorbevegelse. De er organisert i YPJ, Kvinnenes forsvarsenheter,  som er en separat militær del i Rojavas større forsvar: YPG – Folkets forsvarsenheter.

Noen dager senere møter vi forsvarsminister Rabia Hassan i kantonens hovedsete Qamishlu. Han kan ikke avsløre noe antall, men sier at mange tusen kvinner er del av områdets styrker. De får samme trening, samme behandling, og kjemper minst like bra som mennene, men organiseres i en separat enhet for å minske på den patriarkalske innflytelsen. Styrken inneholder heller ikke bare kurdere, men også assyrere og arabere.

– Det er et unikt prosjekt i regionen.

En annen historie er de etnisk-religiøse konfliktene som vanligvis får så mye fokus.

I begynnelsen av august ble den religiøse minoritetsgruppen jezidier jaget opp i Sinjarfjellet i Irak, etter at deres hjemsted ble inntatt av ISIL. Omverdenen fulgte sjokkerte med hvordan titusenvis  langsomt nærmet seg døden av mangel på vann og mat. Offisielt var det dette som fikk USA å gå inn med presisjonsbombardering mot ISIL, men omverden har senere blitt oppmerksom på hvordan den virkelige unnsetningen kom fra kurdisk hold. Fra Rojava krysset YPG-styrker grensen inn i Irak, og åpnet en passasje fram til fjellet der flyktningene var.

– Vi har sagt om og om igjen at ISIL er veldig farlige for hele regionen. Vi kan ikke stå og se på at folk blir drept foran våre øyne uten å gjøre noe, sier forsvarsministeren.

Som eneste utenlandske journalister på plass, opplevde vi å se at tusenvis av utsultede mennesker rullet inn i Syria. Scenene er ikke hva man forventer seg i andre kriger. Mange jezidier ble transportert i militærets kjøretøy og militære kolonner,  både bak rattet og stående på lasteplanet var det uniformerte kvinner fra YPJ.

Vunnet respekt

I en annen del av Qamishlu får vi omvisning av en uniformert kvinne som med raske steg viser oss ulike brakker og treningsrom. Nalin Ahmed Ibrahim leder administrasjonen av stedets enhet av Asayisa Jinê, Kvinnepolitiet, som blant annet er støtte for YPJ i kampen mot ISIL.

Denne morgenen ble flere kvinner sendt til fronten i Hasakah. Men for øvrig skal de, presis som sine mannlige kolleger, beskytte hele sivilsamfunnet fra ISILs infiltrasjonsforsøk og angrep. En alvorlig oppgave, forteller hun. Så sent som i går eksploderte en veibombe i byen, rettet mot en konvoi med innenriksministeren og ungdomskulturministeren. Sjåføren og en livvakt ble skadet. Nalin Ahmed Ibrahim sier at deler av samfunnet, særlig menn, først avviste tanken på kvinnelig politi. Det var et radikalt skritt å ta fra en lang tradisjon med kun menn, og dessuten et undertrykkende politi, under Assad-regimet. 

 – Steg for steg har kvinnene vist seg høyst kapable, og har vunnet alles respekt og tiltro.

Brutaliteten på den andre siden av fronten, har også bidratt til en forandring. ISIL utgjør en særlig stor trussel mot kvinner, og ønsker som lover og rettslige prinsipper som regulerer kvinners bevegelsesfrihet og kleskoder, og gjør dem til menns personlige eiendeler. En del tilfeller av steining av kvinner er rapportert.

En av de unge kvinnene som fått trening hos Asayisa Jinê, er Roja, 18 år. Hun røyker en sigarett ved et hushjørne, en Kalashnikov henger over skulderen. Roja har jobbet som livvakt for ministere en tid, men vil snart bli en av alle som kommer ut til fronten for å møte ISIL ansikt mot ansikt.

 – Jeg elsker det her, på sett og vis. Vi slåss for noe vi tror på.

Del på:

Tips en venn

Fotoserie


Historiske forsider

I 2011 markerer Verdensmagasinet X 20 år som magasin med et bredere utsyn mot Verden. her er noen av forsidene fra de første ti årene


Se fotoserie | Alle fotoserier

Xotisk mat
De ytre verdier
Det sies stadig at vi er ekstremt overfladiske og fokusert på det ytre i vårt samfunn. Men når det gjelder sitrusfruktene har vi en tendens til å bare fokusere på det indre. Det er en stor feil.
Les mer | Xotisk mat

xmag.no er et redaksjonelt uavhengig nettmagasin som inneholder artikler og saker fra Verdensmagasinet X. Verdensmagasinet X og xmag.no utgis av Fellesrådet for Afrika, Latin-Amerikagruppene i Norge, Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) og Utviklingsfondet.