VERDENSMAGASINET X: Fordi verden er større 01.05.2015


Adresse:
Verdensmagasinet X
Postboks 4699 Sofienberg
0506 Oslo 
redaktor@xmag.no
Arbeidsledige i Soweto
Fortsatt langt å gå til friheten

Det er 20 år siden Sør-Afrika ble et demokratisk land. Like lenge har ANC sittet ved makten, men mange venter fortsatt på fruktene av kampen for friheten.

Av Archie Hlophe (tekst og foto)
06.05.2014
Del på Facebook

I sin første offentlige tale etter valget 24. april 1994, sa Nelson Mandela:
«Vår tid er her. Vi har, etter lang kamp, oppnådd vår politiske frigjøring. Vi forplikter oss til å frigjøre hele vårt folk fra fattigdommen, nøden, lidelsen, diskrimineringen på bakgrunn av kjønn og annet».
Forventningene var store. Ikke minst forventingene til at landets mest vanskeligstilte skulle få et bedre liv. Flere målsettinger er da også blitt oppfylt, og i de fleste sfærer har man i dag større likhet. Kvinner holder nøkkelposisjoner i arbeidslivet, og mennesker av alle farger har muligheter til å nå opp på ledernivå i alle bransjer.

I sin tiltredelsestale 10. mai samme år, understreket «Madiba» – Mandelas kallenavn – behovet for menneskelig verdighet, fred og behovet for å utrydde fattigdommen. Dette skulle skje med det såkalte «Reconstruction and development program» (RDP). Siden 1994 har dette ført til bygging av to millioner boliger. Men millioner av dem som i april 1994 avga sin første stemmeseddel er fortsatt uten basistjenester.

Underslag og protester

Fattigfolk har altså ventet i nesten tjue år på det nye livet de ble forespeilet. De har tatt opp sine bekymringer med lokale myndigheter, men deres krav falt for døve ører. Nå er tålmodigheten over, over hele landet har folk protestert over mangel på helt grunnleggende tjenester, også med vold. Sør-Afrika så en markant økning i protester i sitt nittende år som demokrati. Folk protesterte, og protesterer for bedre hus, for vann, elektrisitet, søppeltømming og andre sanitære tjenester. Rykter om at lokale tjenestemenn hadde underslått penger som skulle være med å betale for disse tingene, roet ikke gemyttene. Etterforskningen av slike saker har pågått i det uendelige, og folk mister tiltroen til regjeringspartiet ANC.

Pretty Mnisi, en arbeidsledig alenemor i den uformelle bosettingen UmKhanco Park øst for Johannesburg beskriver nabolaget sitt slik:
– Feite fluer surrer rundt søppelhaugene og bryr seg ikke om stanken av urin og søppel, forsterket av den intense sommersola. Unger leker barføtt rundt søppelhaugen. Stanken bryr forresten ikke oss lenger heller, vi er blitt vant til den.
Mnisi forteller at de ikke har noen som fjerner søpla. Lokalsamfunnet slåss også for å få tilgang på vann, elektrisitet og bedre husvære.
– Vår verdighet som kvinner er det lite igjen av, da vi må gå på do i bøtter eller bak busker. Voldtekt er en reell trussel når man går på do, sier Pretty. Hun bor i et skur med sine to barn, en gutt på åtte og jente på tolv. Bak skuret har gravd et høl som et alternativ til det utrygge buskaset.
Pretty Mnisi kom til dette området allerede i 1993. Bortimot 80 prosent av de som kom hit, kom fra skur i slumbyer andre steder, noen kom fra nærliggende townshiper som Wattville, Tsakane og KwaThema. Alle hadde de et ønske om skikkelige boliger, slik ANC lovet dem. I påvente av dette okkuperte de den flekken som i dag er UmKhanco Park. Mange av skurene har selv ikke i dag vann eller elektrisitet. Det lille heldige mindretallet som har fått såkalte RDP-hus, tjener penger på å dele sin strøm med andre. Pretty og ungene hennes får strøm gjennom en kabel fra en slik nabo. Kabelen er gravd ned, men ordningen er dyr og farlig. Videre er det kun en vannstand for 1000 folk. Når den er ute av stand, må de be lokale forretninger og de med RDP-hus om å kjøpe vann fra dem. Dette er selvsagt dyrt.
En ANC–aktivist i samme nabolag innrømmer at folk er utålmodig nå.
– Problemet er manglende elektrisitet, vann og husvære, sier han.

Skutt av politiet

I 2011 ble Andries Tatane skutt av politiet da han ledet en protestmarsj mot manglende tjenester i Ficksburg i Free State, midt i landet. Dette var blant de første protestene som endte i drap. Siden har demonstrasjoner stadig blitt møtt av voldsbruk fra politiet. Best kjent var nedskytingen av 34 streikende gruvearbeidere i Marikana i august 2012.
Nylig protesterte innbyggere i Kagiso vest for Johannesburg mot det manglende tjenestetilbudet. RDP-husene deres var i ferd med å falle ned, flere hadde sprekker i muren. Gater ble blokkert, dekk og offentlige bygninger ble brent
– Vi ønsker å si fra om dette, og også vise at vi mener alvor med protestene våre. Vi ønsker også å kunne få oppfylt det som er rettighetene våre, sier en beboer fra dette området. Vedkommende er anonym, mange ble arrestert etter voldsomhetene.
Politiminister Nathi Mthethwa opplyser at det sørafrikanske politiet mellom november 2013 og januar 2014, har holdt et øye med 2965 demonstrasjoner, de aller fleste med krav om et bedre tjenestetilbud. 2286 av disse protestene gikk fredelig for seg. Det betyr at man i denne perioden opplevde 687 ikke så fredelige protester, noe som innebar både arrestasjoner, at folk ble skadet, og i noen tilfeller drept, heter det fra politiet.
– De stadig flere protestene i vårt samfunn indikerer at det er dårlig tillit mellom politiet og befolkningen. Kampen mot kriminalitet forutsetter at det fines en tillit. Derfor må vi forsøke å styrke den igjen, sier ministeren.
I sin tale til nasjonen 13. februar sa også president Jacob Zuma at han er bekymret for volden som kommer til uttrykk under demonstrasjonene.
– Retten til å demonstrere fredelig er nedfelt i grunnloven. Men når eiendom, spesielt den infrastrukturen som er der nettopp for å tjene samfunnet, blir ødelagt, underminerer dette det samme demokratiet som sikrer retten til å protestere, sa Zuma. Han innrømmet også at mange av protestene skyldes ANC-regjeringens manglende evne til å innfri.
Men protestene kommer ikke bare som en følge av at myndighetene ikke klarer å innfri hva de har lovet, men også av at man faktisk klarer å innfri ganske mye av hva som er lovet. Når 95 prosent får tilgang til vann, blir de resterende fem prosent utålmodige mener presidenten.
Før 1994 var alt sinne rettet mot Apartheid. Nå har protestene for å få bedre tilgang på tjenester blitt en ny kamp for frihet. Denne gangen står det om frihet fra drap, voldtekt og korrupsjon, samt rett til tjenester.

Korrupsjon og overgrep

Eksperter sier at det vil være urettferdig å forbigå det som faktisk har blitt bedre i Sør-Afrika siden innføringen av et demokratisk styre.
– De som sier ingenting har skjedd, lyver, sier politisk kommentator Williiam Willemse.
– Vi har førsteklasses stadioner etter fotball-VM, vi har milevis med nye veier og 14 millioner mottar en eller annen form for støtte fra myndighetene. Mer enn to millioner nye hjem er også blitt bygget. Men fattigdom og korrupsjon er et stort problem. Ikke minst gjelder dette underslag av midler som var ment å gå til de aller fattigste. Lederskapet er ikke så sterkt og hengivent som det burde være, og det holder oss tilbake. Myndighetspersoner stjeler penger som var ment å skape arbeidsplasser og få fart på økonomien, sier han.
– En annen ting Mandela understreket i sin tiltredelsestale var behovet for fred, to tiår senere, mangler mange dette. Fersk krimstatistikk indikerer at det er mindre vold i samfunnet enn tidligere, men overgrep mot kvinner og barn fortsetter daglig, påpeker Willamse.
Kvinner og barn er altså spesielt utsatt for vold og diskriminering. I de tjue årene vi har hatt demokrati har myndighetene introdusert lover og etablert institusjoner som skal ta tak i kjønnsdiskriminering i lokalsamfunnene. På tross av dette, finnes det fortsatt mye av det i samfunnet.

Mordet på 17 år gamle Anine Booysen sjokkerte landet. Tenåringen ble voldtatt og fikk magen sin skåret opp før hun ble dumpet på en byggeplass. Mordet på Booysen ble etterfulgt av en hel serie med overgrep mot unge jenter, voksne kvinner og bestemødre.
Farmasøyten Mavis Nkosi er 34 år og har vært gift i sju av disse. Minst fire ganger har hun vært innlagt på sykehus, med skader som hjernerystelse og skiveutglidning i nakken. Pinkie Masemula er tolv og enøyd etter at hun mistet det andre øyet som åtteåring, som følge av farens vold. Han døde i en trafikkulykke i 2013, noe som ble opplevd som en lettelse for familien.

Ifølge sosialarbeider Thulane Makgabutlane er disse eksemplene typiske for hva kvinner og barn blir utsatt for i det sørafrikanske samfunnet. Hun trekker også fram det mye omtalte mordet på modellen Reeva Steenkamp, som skal ha blitt drept av sin verdensberømte kjæreste, bladerunner Oscar Pistorius.
– Kvinner blir fortsatt fysisk, psykisk og seksuelt misbrukt av sine partnere. Mange lider i stillhet på tross av det lovverket som er bygget opp for å gjøre det lettere og rapportere slike forbrytelser, sier sosialarbeideren. Han understreker dog at både politiet, frivillige organisasjoner, kirker og lokalsamfunn gjør mye for å få bukt med problemet.


Å få jobb er en jobb

Å skape arbeidsplasser har kanskje vært Sør-Afrikas viktigste jobb. Dette er også sentralt om man skal nå myndighetenes mål om å utrydde fattigdommen innen 2030. Videre ønsker man å gjøre seg mindre avhengig av et knippe råvareressurser. Man ønsker å skape jobber for alle slags folk, og også utdanne folk i mange profesjoner.
Mandla Masango er 26 år og bor i Soweto. Han mener arbeidsløsheten er et mer alvorlig problem enn HIV/Aids. Mandla eier et bilvaskeri og kan tjene et par hundre Rand om dagen (200,- Rand = 140,- NOK). Han sier arbeidsløsheten er høy i Soweto. Dette er fortsatt den største township i Sør-Afrika.
– Mange unge sitter rundt og gjør ingenting, drikker alkohol hele dagen. Folk gidder ikke lenger å se etter jobb, det er bortkasta tid og penger. Fagforeningene presser stadig på myndighetene for at de skal skape flere arbeidsplasser. Men myndighetene bare lover og lover, men leverer ikke. Ingenting skjer, sier Masango.
Talsmann for Congress of South African Trade Unions (COSATU), Patrick Craven, mener at mangelen på opplæringssentre er blant årsakene til den høye ungdomsarbeidsløsheten.
– Folk har rett og slett ikke den utdannelsen som det er etterspørsel etter i det sørafrikanske jobbmarkedet. Jobbsøkere blir på sin side frustrerte når de ikke kvalifiserer for de jobbene som faktisk finnes. For det finnes arbeid. På et tidspunkt var en av tre jobber i Johannesburg ledige da man ikke fant folk kvalifiserte folk til dem. Fagutdanning er helt sentralt for å få bukt med arbeidsledigheten og myndighetene har gjort en god del på en del områder, blant annet får mange flere svarte universitetsutdanning nå. Men de myndighetene må skape mange flere fagutdanningssentre. De bør også tvinge virksomheter til å skape lærlingsplasser for de unge, som trenger å bli rekruttert og trenet på forskjellige felt, sier Craven.

Hansie Fourie (49) er en av mange som daglig står oppstilt utenfor portene til Coca Cola Company i byen Nigel på østsiden i Johannesburg. Han håper ikke på en uke eller måned med jobb, men i det minste én dag. Han har en arbeidsledig kone og tre skolebarn å mette.
– Å henge hjemme er ikke en mulighet. Jeg må pendle mellom fabrikker for å få meg en dagsjobb her og der, forteller Hansie, som når bor i en township ettersom de ikke har råd til å bo i en av de hvite forstedene. Mange som han står opp om natten for å være først ved fabrikkportene, mange sover også i veiene i nærheten av fabrikkene for å komme først i køen.
Ifølge Sør-Afrikas offisielle statistikk, gikk arbeidsledigheten ned til 24,7 prosent i siste kvartal 2013.

Interne partikonflikter

I sin siste årlige tale om nasjonens tilstand, erklærte president Jacob Zuma at det er etablert en utbyggingsplan som vil utrydde fattigdom, øke sysselsettingen og redusere ulikhet innen 2030. I gjennomsnitt har økonomien vokst med en rate på 3,2 prosent i året i perioden fra 1994 til 2012, til tross for den globale resesjonen i resten av verden som kostet mange arbeidsplasser. Det er i hvert fall hva presidenten hevder. Med den økonomiske økningen, er det i dag 15 millioner sysselsatt i Sør-Afrika.
– Over 650 000 arbeidsplasser ble skapt i fjor 2013, sier president Zuma.
– Vi tar en rekke grep og tiltak, inkludert skatteincentiver overfor arbeidsgivere for å ansette unge arbeidstakere. Vi har skapt 3,7 millioner arbeidsplasser i løpet av de siste fem årene. Folk får inntekt og kompetanseheving gjennom offentlige arbeidsprogram. Regjeringen har satt som mål å skape ytterligere seks millioner arbeidsplasser fram til 2019 rettet mot unge, sa presidenten.

Men ikke er enige politikken som føres. Internt i regjeringspartiet ANC har det herjet mange konflikter. Eller ledende representanter har forlatt ANC og startet nye politiske partier. Flere har blitt fulgt av tusenvis av tilhengere. Julius Malema var president i ANCs ungdomsorganisasjon. Han stiftet i fjor det politiske partiet EFF (Economic Freedom Fighters). I dag har EFF mer enn 100 000 medlemmer, hovedsakelig ungdom. Millioner av Sør-afrikanere går til valgurnene den 7. mai. Malema agiterer blant annet med at han vil håndheve Frihetserklæringen som ANC ikke følger mer. Han vil framtvinge like rettigheter for alle. De vil avvikle anbudssystemet, så vel som bruk av eksterne konsulenter og prosjektledere. En EFF-supporter uttaler at de er lei av ANCs tomme løfter. Også partiet COSATU ris av interne konflikter og fare for splittelse. Det setter i fare den eksisterende flertallsalliansen bestående av ANC, SACP og Cosatu. DA (Democratic Alliance) er det viktigste og største opposisjonspartiet, og lover å opprette seks millioner faste arbeidsplasser og syv millioner nye jobbmuligheter. Alle politiske partier i Sør-Afrika lover velgerne at de vil bekjempe korrupsjon og skape øke sysselsettingen.

Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

Del på:

Tips en venn

Fotoserie


Historiske forsider

I 2011 markerer Verdensmagasinet X 20 år som magasin med et bredere utsyn mot Verden. her er noen av forsidene fra de første ti årene


Se fotoserie | Alle fotoserier

Xotisk mat
Medisinmat
Pleier du å trøste deg med sjokolade og kakao når du er febril og forkjøla? Tvi vøre. I følge kinesisk medisin gjør det deg bare sykere.
Les mer | Xotisk mat

xmag.no er et redaksjonelt uavhengig nettmagasin som inneholder artikler og saker fra Verdensmagasinet X. Verdensmagasinet X og xmag.no utgis av Fellesrådet for Afrika, Latin-Amerikagruppene i Norge, Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) og Utviklingsfondet.