VERDENSMAGASINET X: Fordi verden er større 12.06.2015


Adresse:
Verdensmagasinet X
Postboks 4699 Sofienberg
0506 Oslo 
redaktor@xmag.no
Opprørere i Nord-Mali, mot grensen til Mauritania i mai 2013 FOTO: Jemal Ould Mohamed Oumar/ wikimedia commons
Mordene i Kidal

En enkel motorstopp.  Det skal være årsaken til det brutale drapet på Ghislaine Dupont og Claude Verdon  utenfor Kidal i Mali 2. november. Internasjonale journalister besøker ikke lenger landet, selv om krigen fortsatt pågår.

Av Vibeke Knoop Rachline Paris, Frankrike
05.12.2013
Del på Facebook

De to franske radiojournalistene fra Radio France Internationale (RFI) ble drept av terrorister som nettopp hadde kidnappet dem i et øde sandstenmassiv i Mali, om lag 12 kilometer øst for byen Kidal. Drapene sjokkerte en hel verden, og beviste nok en gang hvor farlig det kan være å arbeide i krigs- og konfliktområder for journalister. Ifølge Reportere uten grenser er 56 journalister blitt drept hittil i år mens de bare gjorde jobben sin. De fleste tenker automatisk på Syria, men det samme gjelder i en rekke land i Afrika, og da ikke minst Mali.

Mali er et spesielt komplisert land å arbeide i for både lokale og internasjonale medier. Den tidligere franske kolonien består av åtte regioner, med enda flere ulike folkeslag, alle med hvert sitt språk og sine tradisjoner. De nordlige grensene strekker seg langt inn i Sahara, der grensene ikke betyr mye. I 2012 gjorde tuaregene i denne delen av landet opprør mot myndighetene i Bamako. Deres frigjøringsbevegelse Mouvement national pour la libération de l`Azawad (MNLA) opprettet en ny stat i det nordlige Mali, Azawad. Selv om dannelsen av denne staten til slutt ikke ble noe av, har krigen i Nord-Mali mot ulike tuaregiske og islamistiske opprørsgrupper pågått siden.

I januar 2013 lanserte Frankrike operasjon Serval, med deltakelse fra noen afrikanske og vestlige stater. Målet var å gjenvinne kontrollen over Nord-Mali, der islamistene var i ferd med å opprette en islamistisk stat og innføre sharialov. Offisielt skulle operasjon Serval forhindre at islamistene først og fremst brukte området til terroristbase – som ville få konsekvenser langt utover Malis grenser. I juni gjenvant maliske styrker selv kontroll over Kidalområdet. Det gjorde ikke sikkerheten bedre. Ghislaine Dupont og Claude Verdon søkte derfor franske soldater om beskyttelse for å dra inn i Kidal, men fikk avslag. De fikk i stedet hjelp av FN-styrken MINUSMA, men den har bare begrenset mandat til å gripe inn i kritiske situasjoner.

De to erfarne og reisevante journalistene hadde nettopp intervjuet en av lederne for MNLA, Ambéry Ag Rissa. Da han lukket døren etter dem hørte han, ifølge ham selv, bråk, og så gjennom dørsprekken hvordan en ukjent gruppe væpnede menn tok journalistene til fange og dro av gårde med dem i en beige pickup. Den samme pickup’en som bare et kvarter senere måtte stoppe på grunn av kokende motor. Ifølge franske myndigheter, som raskt innledet en egen etterforskning, skal dette ha vært den direkte årsaken til drapene på Dupont og Verlon. Franske soldater fant likene deres bare 40 meter fra pickup’en, og bare halvannen time senere. Det er ikke sikkert hvorfor de to ble drept. De skulle sannsynligvis brukes for å oppnå løsepenger fra Frankrike. Ifølge den franske etterforskningslederen Francois Molins kan de ha forsøkt å flykte da bilen stoppet. Eller kidnapperne kan ha avlivet dem for ikke å bli hemmet under sin egen flukt. Den antatte hovedmannen, tuaregen Bayes Ag Bakabo, er fremdeles ikke tatt. Han er kjent for å være rå og grisk, med nære forbindelser til Al Qaidas afrikanske gren, AQIM. Sannsynligvis kom han seg over grensen til Niger eller Algerie og vil bli vanskelig å lokalisere.

Svært vanskelig
Forholdene i Mali er om mulig blitt enda verre siden drapene, særlig nord i landet. Og det til tross for at både Frankrike og FN fremdeles har soldater der. Ingen større franske medier har sendt journalister tilbake til Mali etter 2. november. Avisen Le Monde lot en journalist ta seg inn i Mali over grensen fra Niger. Journalisten måtte holde seg sørøst i Mali, og fikk ikke reise nord til konfliktsonen.
-Vi har bestemt at RFI skal tilbake, men det er for tidlig ennå, forklarer Yves Rocle, RFIs Afrikaredaktør.
-Jeg diskuterte sikkerhetstiltakene med Ghislaine bare noen timer før hun ble drept, sier han. Stemmen svikter. Det tar flere sekunder før han henter seg inn igjen. Hele RFI er ennå lammet av sorg. Det henger bilder med sørgebånd over alt i lokalene. I 2003 mistet redaksjonen nok en journalist, Jean Hélène i Elfenbenskysten.

Likevel er det neppe noen blant internasjonale medier som har en bedre dekning fra Afrika enn RFI. Hver dag har stasjonen oppdaterte og kontinuerlige nyhetssendinger fra hele kontinentet. Andre programmer tar opp små og store temaer fra afrikansk hverdag. Lokale lyttere deltar hyppig. Men da man 24. november gikk til valg på ny nasjonalfrosmaling i Mali, sendte ikke RFI journalister dit for å dekke valget. I valget for øvrig nesten samtlige velgere fra å stemme, i protest mot president Ibrahim Boubacar Keïta. Det skal være en ny valgomgang 15. desember.
-Situasjonen er fremdeles uklar. Seidik Abba, fersk sjefredaktør i ukemagasinet Jeune Afrique, var i Mali i begynnelsen av november. Han er selv fra nabolandet Niger, og kjenner de lokale forholdene godt. Derfor fant han det ikke nødvendig å ta spesielle forholdsregler for sin egen sikkerhet, men han dro ikke til Nord-Mali.

-Den største faren er den som rammet kollegene fra RFI, å bli kidnappet. Hvis man ikke reiser selv er det mulig å få informasjon fra pålitelige, lokale kilder, men det blir aldri det samme.
I sin reportasje fra Mali beskriver Seidik Abba særlig hvordan presidenten, kalt IBK, blir tilsidesatt av franskmennene, som ikke engang lar det lokale politiet etterforske drapene.
Verken Abba eller Yves Rocle i RFI har noen tro på at frilansere skulle kunne utføre jobben i stedet for erfarne reportere nå som større medier nøler med å sende sine egne, akkurat som i Syria. For RFI er det et absolutt prinsipp. Heller ingen informasjon enn en man ikke vet er helt troverdig. Men arbeidsforholdene for frilansere og lokale journalister er om mulig enda vanskeligere. De følte det dermed som en stor begivenhet da organisasjonen Article 19 holdt et seminar i hovedstaden Bamako om hvordan man bedre kan garantere full ytringsfrihet for journalister og menneskerettighetsforkjempere.

Brudeparet
Også Reportere uten grenser følger situasjonen nøye.
-Helt siden januar 2013 har krigens første offer vært ytringsfriheten i Mali, påpeker organisasjonen. Journalister har blitt forhindret fra å gjøre jobben sin, og sikkerhetsargumentet har blitt brukt som en form for sensur. Mali er det 99. landet på organisasjonens oversikt med hensyn til pressefrihet. Norge er som kjent helt i teten, men det skulle bare mangle.
Det store gjennombruddet for journalistenes sikkerhet kom imidlertid takket være FN. For første gang i sin historie har organisasjonen tatt opp dette som eget tema. 2. november, dagen de to RFI-journalistene ble drept, skal heretter være Den internasjonale dagen for beskyttelse av journalister. Det vil kanskje ikke endre situasjonen radikalt, men det er et viktig skritt og ikke minst signal om at journalister ikke er fritt vilt i en konflikt.
Intervjuet i Kidal var Ghislaine Dupont og Claude Verlons andre jobb ute sammen. Samarbeidet mellom dem fungerte så godt at kolleger spøkende kalte dem «brudeparet fra Kidal». Lite visste de at de to ikke gikk noen lykke i møte, men tvert imot døden. På grunn av en motorstopp.

For mer om bakgrunnen for konflikten i Mali, les denne

Vi har også en landprofil fra 2012 om Mali

Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

Del på:

Tips en venn

Fotoserie


Historiske forsider

I 2011 markerer Verdensmagasinet X 20 år som magasin med et bredere utsyn mot Verden. her er noen av forsidene fra de første ti årene


Se fotoserie | Alle fotoserier

Xotisk mat
En smakseksplosjon
Granatepler blir i mange land forbundet med synd, sex og fruktbarhet. Det er all grunn til å la seg lede ut i fristelsen.
Les mer | Xotisk mat

xmag.no er et redaksjonelt uavhengig nettmagasin som inneholder artikler og saker fra Verdensmagasinet X. Verdensmagasinet X og xmag.no utgis av Fellesrådet for Afrika, Latin-Amerikagruppene i Norge, Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) og Utviklingsfondet.