Verdensmagasinet X

  Utskriftsvennlig versjon

  Tips en venn

  Abonnere på bladet

Del på Facebook

• Klimaendringer i Sahel
  • En ny FN-rapport påviser store klimaendringer i Sahel.
  • Sahel er et savanneområde sør for Sahara, som strekker seg fra Sudan i øst, til Mauritania i vest.
  • Temperaturen stiger, og antallet flommer har økt dramatisk de siste tretti år.
  • Både FNs miljøprogram og FNs flyktningorganisasjon frykter økte flyktningstrømmer, som følge av klimaendringene.
  • Mauritania er speilet utsatt. Hovedstaden Nouakchott ligger en halv meter under havnivå. Om havet stiger med en halv meter kan byen forsvinne.
• Les FN-rapporten

  Her kan du lese den nye rapporten fra FNs miljøprogram.

Klimaendringene har kommet til Afrika. Mer flom og mer tørke, er hva menneskene i Nord-Afrika nå opplever, viser en ny rapport fra FNs miljøprogram (UNEP).

– I deler av Nord-Afrika har gjennomsnittstemperaturen økt med mellom en og to grader de siste 40 år, sa Nick Nuttall fra UNEP da rapporten ble lagt fram under FNs klimaforhandlinger i Durban i desember.

– Vi har sett mer tørke i store deler av området, og langt mer flom, sa han.

For Mauritania, helt vest i Afrika er situasjonen spesielt alvorlig. Der trues 1 million mennesker av havnivåstigning.

Alvorlige funn
Det er det store grønne beltet sør for Sahara som har vært gjenstand for UNEP-studien. Savanne og steppeområdet, som kalles Sahel strekker seg fra Sudan i øst, gjennom Tsjad, Niger og Mali, til Mauritania i vest.

Og det er alvorlige funn som er gjort. Store områder i Burkina Faso, det vestlige Niger og det Nordlige Nigeria, har opplevd hele 10 store flommer de siste 24 årene. Dette er langt mer enn hva som har vært registrert tidligere.

– Til sammen har 62 millioner mennesker blitt rammet av disse flommene, sa doktor Jakob Rhyner fra FN-universitetet i Bonn, da rapporten ble lagt
fram. Han har bidratt med det vitenskaplige grunnlaget til studien. Det har også FNs kontor for koordinering av humanitære aktiviteter (OCHA) og FNs flyktningeorganisasjon (IOM) gjort. Rhyner mener befolkningen i Sahel er spesielt sårbare for klimaendringer.

– 80 prosent av befolkningen i dette området er avhengig av mat produsert i regionen, og over 50 prosent av befolkningen er bønder som lever direkte av jordbruket, sier han til X.

– Samtidig har befolkningen i regionen vokst med tre prosent hvert år, noe som forsterker kampen om de knappe ressursene, sier han. Han peker på at konfliktene rundt Tsjad-sjøen som et eksempel på hva man kunne se mer av, om verden ikke gjør mer for å avhjelpe situasjonen.

Mauritania truet
Sidi Mohamad el Wavi er en høy og velbygd mann.
Han har inntatt den nyopprettede stillingen som
miljøvernminister i det vestafrikanske landet Mauritania.
Verdensmagasinet X treffer ham under en
workshop han arrangerer i Durban, sammen med
en av FN-organisasjonene. Han legger ikke skjul på
at han er alvorlig bekymret for klimaendringene,
og hvordan det vil påvirke landet hans.

– Vi har opplevd mer flom og tørke i landet
vårt de siste årene, enn jeg noen gang kan huske.

Alt dette kan knyttes opp mot klimaendringer.
Samtidig har tapet av jordbruksarealer og muligheten
for å overleve blitt mindre på landsbygda,
sier han.

Nå har han forberedt en handlingsplan for
hvordan Mauritania kan møte klimaendringene.
Med penger blant annet fra Tyskland håper han å
bøte på problemene.

Og enda er det mulig å avhjelpe situasjonen,
men skulle gjennomsnittstemperaturen på jorda
stige med mer enn to grader, ser det mørk ut for
landet til han kommer fra. Da vil havet stige med
mer enn en halv meter, noe som truer en million
innbyggere i hovedstaden Nouakchott.

– Vi har allerede store problemer med flommer
og oversvømmelser. Alle byene langs kysten opplever
dette, og det vil bli verre om havet stiger,
sier Sidi Mohamad el Wavi.

En stor sandbanke er det eneste som skiller
Nouakchott fra det frådende Atlanterhavet. Og
ettersom store deler av byen ligger lavere enn havnivået,
frykter miljøvernministeren for framtiden.

– Vi har allerede store problemer med saltvann
som trekker inn i grunnen under hovedstaden.
Derfor kan vi ikke bygge noen høye hus. Grunnmurene
blir ødelagt av saltvannet, om de stikker
for dypt, forklarer han.

– Hva vil være de verste konsekvensene om havet
stiger?

– I tillegg til at det har konsekvenser for menneskene,
vil havet kunne ødelegge store våtmarksområder
som er viktige for millioner av fuglearter,
sier el Wavi. Han viser til to store nasjonalparker
som begge står på FNs verdensarvliste (UNESCO).
Nye flyktningstrømmer

Jacquelin Seeley fra FNs matvareprogram (WFP)
er enig med el Wavi, i at situasjonen er spesielt
kritisk for Mauritania.
– Om havet stiger en halv meter, vil Nouakchott
synke i havet, sier hun.

– Det som skjer nå er at vannstanden under
byen stiger. Ettersom grunnforholdene er så dårlige,
har innbyggerne problemer med å føre bort
kloakken, forklarer hun.

– Kloakken føres rett ned i jorda, og er nå i ferd
med å blande seg med grunnvannet, sier hun.
3 millioner innbyggere bor det i det vesle
landet. Før var befolkningen spredt på landsbyer
rundt om i Mauritania, men de siste årene har
folk strømmet til hovedstaden. En tredjedel av
innbyggerne bor nå i Nouakchott.

Årsakene til at folk flytter er mange. Men
Dina Ionesco i FNs flyktningorganisasjon (IMO)
mener likevel det kan skilles mellom ny og gammel
migrasjon.

– Tidligere har man hatt sesongavhengig
migrasjon. Nå er migrasjonen mer permanent. Ny
migrasjon påvirkes også av klimatiske endringer.
Dette ser vi i mange deler av verden, spesielt i
Sahel, sier hun.

– Det bekymringsfulle er at folk flytter til byer
langs kysten som trues av havnivåstigning, sier
hun. Og det er ikke bare Nouakchott som trues.

– 3 millioner mennesker vil bli påvirket av
havnivåstigning Vest-Afrika i det kommende århundre,
sier hun og viser til tall fra FNs klimapanel.
I tillegg til Mauritania er byer langs kysten av Senegal,
Guinea, Ghana og Benin spesielt truet.

Trenger penger til tiltak
Ifølge Seeley fra FNs matvareprogram, har urbaniseringen
i Mauritania vært enorm de siste førti
år. Hun er selv stasjonert i Nouakchott, og vet hva
hun snakker om. Tre prosent av innbyggerne i
Mauritania bodde i byer i 1960, nå bor mer enn
40 prosent av befolkningen i byer. Tilsvarende
har antallet nomader blitt redusert fra 60 prosent
i 1960, til mindre enn fem prosent nå.

Seeley forteller at landet har vært spesielt hardt
rammet av tørke de siste årene, og at dette har
hatt svært negative følger for matvaresikkerheten.
Og den nye rapporten fra UNEP gir henne rett.
Mauritania rammes av alle indikatorene for klimaendringer;
høyere temperatur, mer flom, mer tørke
og trussel fra havnivåstigning. Andre land som
regnes som spesielt sårbare i UNEP-studien, er
Niger og Burkina Faso, der nedbøren og flommen
i sommerhalvåret har økt dramatisk de senere år.
UNEP anbefaler nå at det iverksettes omfattende
program for å tilpasse Sahel-landene til
den nye virkeligheten. Omlegging av landbruket
i mer robust retning, samt tilrettelegging for tidlig
varsling av ekstremvær, er to av tiltakene organisasjonen
foreslår, for å bøte på problemene klimaendringene
skaper.

Under FNs klimakonferanse i Durban ble verdens
ledere enige om å opprette et eget fond, for å
hjelpe land som Mauritania med å løse problemene
klimaendringene skaper. 100 milliarder dollar, skal
fondet årlig forvalte innen 2020.