Verdensmagasinet X

  Utskriftsvennlig versjon

  Tips en venn

  Abonnere på bladet

Del på Facebook

• Dette er HIV:

  - HIV er et virus som angriper deler av immunforsvaret, og navnet HIV er en forkortelse for humant immunsviktvirus.

  - Viruset smitter om man har ubeskyttet sex med en HIV-smittet, og bryter ned kroppens naturlige forsvar mot andre bakterier, virus og sopp

  - Uten behandling vil de fleste utvikle aids som er dødelig.

  -  Ca. 34 millioner mennesker i verden lever med HIV. Flest smittede i Afrika sør for Sahara.

  - Antall nye HIV-infeksjoner er på vei ned globalt sett, men øker fortsatt i enkelte land i Asia.
  
  

• Gåten om virusets opphav

  Konspirasjonsteoriene om HIV-virusets opphav er mange. Hvor og hvordan oppsto HIV? Dette kan du lese mer om, om du trykker på tittelen i denne boksen.

• Dødsleger sprer falsk AIDS-medisin

  Falske leger sprer falsk medisin mot HIV/Aids i Sør-Afrika. Kvakksalverne truer med å ødelegge kampem mot viruset i Afrika.

I juli 1981 rapporterte New York Times om en underlig kreftsykdom som spredte seg blant homoseksuelle i New York og California. De som var smittet var slitne og utviklet merkelige infeksjoner som vanligvis bare oppsto hos svært gamle mennesker. Mange døde av sykdommer som egentlig skulle være enkle å kurere.

Det var de første rapportene om HIV.

- Kunne vært utryddet

Avisen skrev flere saker om den merkelige sykdommen som enda ikke hadde fått noe navn. Likevel var det få tok den nye epidemien på alvor. Enkelte kalte det for «homokreft» og mange leger mente det ikke var fare for at den ville spre seg til heteroseksuelle eller til kvinner.

I løpet av de neste fem årene, spredte sykdommen seg som en pandemi til resten av verden. I 1987 rapporterte Verdens helseorganisasjon (WHO) av mellom 5 og 10 millioner mennesker var rammet av sykdommen, og fremdeles fantes det ingen medisin. At smitten førte til dødelig aids, skapte nærmest panikk i mange miljøer. I Norge mistet HIV–positive jobben, av frykt for smitte. Aids ble sett på som en ny form for pest.

Da det ble klart at smitten hadde spredt seg til USA fra Haiti, var det flere tusen mennesker i USA med bakgrunn fra Haiti som mistet jobbene sine. Mange snakket om Aids som noe som rammet «4H–klubben»; homoseksuelle, Haitiere, heroinavhengige og blødere (haemophiliacs på engelsk). Fordommene mot bærere av viruset kan ha forsinket kampen mot viruset. I dag er 34 millioner smittet.

– HIV kunne vært utryddet i løpet av 30 år, sier Nils Mørk. Han er kommunikasjonssjef i Leger uten grenser og har jobbet med HIV/aids problematikken i en årrekke.

– Med moderne behandling kan du reduser virusmengden i blodet så dramatisk at smittefaren kan reduseres med over nitti prosent, sier han.

Afrika hardest rammet

I dag er det landene i det sørlige Afrika som er hardest rammet. I land som Lesotho, Botswana og Swaziland er hver fjerde innbygger mellom 15 og 50 rammet av HIV. Andelen er lavere i Sør–Afrika med 17 prosent, men her er dødstallene svært høye. 310.000 mennesker døde av aids i Sør–Afrika i 2010.

Og HIV sprer seg stadig til nye områder. De siste årene er det i Sentral–Asia, Ukraina og delvis Russland smitten har spredt seg mest.

Seniorrådgiver Bjørg Sandkjær i Norad mener likevel det finnes grunner til optimisme.

– Nylige smittede er på vei ned i mange land. Det er gode nyheter om HIV/aids, sier hun til Verdensmagasinet X.

Tallene har hun fra FN–organisasjonen UNAIDS, som arbeider med å bekjempe HIV/aids epidemien. Nylig slapp organisasjonen en rapport som viser at spredning av HIV og aidsrelaterte dødsfall er på sitt laveste nivå siden epidemien var på topp for noen år tilbake. Nysmitten er redusert med 21 prosent siden 1997, og dødsfall som følge av aids– relaterte sykdommer er redusert med 21 prosent siden 2005. Ifølge UNAIDS får nå halvparten av de som trenger behandling for sykdommen i fattige land, livreddende behandling.

Men utfordringene er fortsatt store, for selv om mange får hjelp er det fortsatt mange som ikke får det.

– På det siste FN–møtet i juni, så ble verdens ledere enige om å få 15 millioner mennesker på behandling innen 2015. Men da må man rett og slett betale mer for å få det til. Dette skjer ikke av seg selv, sier Nils Mørk.

– Det er nok snakk. Vi må få penger på bordet, sier han. Bjørg Sandkjær er enig.

– Støtten til HIV/aids–arbeidet er mangedoblet de siste ti årene. Nå er det omtrent 15 milliarder dollar i året tilgjengelig for HIV–arbeid. Men dette er likevel ikke nok, sier hun.

Finanskrisen truer behandling

Men selv om færre blir smittet i veldig mange land, trues nå de gode nyhetene av mørke skyer. Finanskrisen som har rammet den nordlige halvkule har kuttet i bistandsbudsjettene.

– På grunn av finanskrisen og andre prioriteringer, er det mindre bistandspenger tilgjengelig totalt sett fra giverne, sier hun. Nils Mørk mener alle giverne må doble støtten, om man skal få bukt med epidemien.

Data fra UNAIDS viser at han har rett. I 2010 falt støtten fra donorene med hele ti prosent, fra 7,6 milliarder, til 6,9 milliarder dollar. Det er langt under behovet. Samtidig har det globale fondet for bekjempelse av HIV, malaria og tuberkulose (GFATM) fått redusert støtte. Leger uten grenser mener kuttet vil koste liv.

– Land som Kenya, Lesotho og Sør–Afrika er allerede blitt fortalt at de ikke kan søke om støtte, fordi det ikke finnes nok midler. Her får kun mellom 50 og 60 prosent av de HIV–smittede behandling, sier Mørk.

Norge er et av landene som har opprettholdt støtten på et høyt nivå, også gjennom finanskrisen. Norads pengepott til HIV–bekjempelse har ligget relativt stabilt på omtrent en milliard kroner. Støtten til det globale fondet er økt det siste året. Men Bjørg Sandkjær tror det er viktig at de fattige landene også selv begynner å finansiere helsevesenet sitt.

– Her tror jeg arbeidet med HIV/aids har vært en øyeåpner for mange. Det har på mange måter rettet fokus på behovet for et robust og godt utbygd offentlig helsevesen, sier hun.

– Et av de store problemene i mange fattige land, er at helsevesenet forutsetter at man betaler mye selv. Det er et kjempeproblem og ikke mulig for en som er smittet av HIV. Det er en stor debatt om dette internasjonalt, og det arbeides med å få på plass offentlige systemer. Mørk er enig.

– Det har vært en øyeåpner for fattige land. La oss ta Uganda som et eksempel, som ikke har hatt så gode helsetjenester. Så kommer det en ny sykdom som smitter en av fem innbyggere. Der etter kommer medisinene og viser at man kan overleve sykdommen, om man har en sykepleier og et sykehjem der man kan få behandling. Det skaper en oppfating av behovet for helsesenter, sier han.

Også prisen på behandling har gått ned.

– Prisen på HIV–medisin har gått ned med 99 prosent, etter at man tok fra legemiddelindustrien muligheten til å hindre generisk produksjon. Førstelinjebehandlingene er billige, og medisin produseres lokalt spesielt i India. I dag er det seks millioner mennesker som får HIV–behandling, sier Nils Mørk, men påpeker at det samtidig er ti millioner som venter på behandling.

– Visjonen er klar, men virkeligheten er at vi har store finansieringsproblemer. De siste to årene har pengepotten til HIV/aids gått ned for første gang i historien. Det globale fondet for bekjempelse av HIV/aids, malaria og tuberkulose, truer nå med å utsette utbetalinger i et helt år, sier Mørk.

– Det kan bety er at veldig mange mennesker, som i dag får behandling, lever tilnærmet normale liv, tar vare på ungene sine og går på jobb, får et avbrudd i behandlingen. Det øker igjen faren for at det utvikles resistente HIV–virus som er mye vanskeligere å behandle, sier han. Bjørg Sandkjær sier arbeidet mot HIV/aids er inne i en brytningstid.

- Historisk sjanse

- Men til tross for finansieringsproblemer ser vi en tendens til at de fattige landene nå prioriterer dette arbeidet mye høyere også selv, og spør seg om hvordan de kan stille opp med egne ressurser. Der er det et skifte på gang, sier Norad–medarbeideren.

Mørk mener vi har en historisk sjanse til å utrydde HIV/aids

– Dagens behandling reduserer smittefare med 96 prosent. Om ikke verdens ledere snart kjenner sin besøkelsestid, er vi i ferd med å skusle bort en historisk sjanse, sier han.

– Vi har behandling, vi har teknikken, vi har redskapene og vet hva som skal til. Men vi har ikke nok penger til å gjøre jobben, oppsummerer han.