Dersom man setter en passerspiss i byen Mandalay i Burma, og trekker opp en sirkel med radius på 1100 km, så bor det rundt 600 millioner mennesker innenfor denne sirkelen. Endringene som kommer til å skje i denne delen av Asia i løpet av de neste få årene gjør ”Where China meets India” en av bokhøstens mest interessante politiske bøker.
-
God bok:
Thant Myint-U
Where China Meets India –Burma and the new crossroads of Asia
Faber&Faber (2011)
I de løpet av de siste tiårene har Kina hatt en «to hav»-strategi der tilgang til det indiske hav har vært målet, både av sikkerhetsmessige- og av økonomiske grunner. Samtidig har India sett mot øst. Etter en 2500 år lang historie der Burma har markert et geografisk skille mellom disse to delene av verden, blant annet på grunn av fjellbarrierer, malariainfiserte jungler, og stamme-og geriljakriger, er landet nå blitt stedet «der Kina møter India». Burma har gått fra å kun være interessant som en potensiell bakdør til Kina(slik britene i sin tid så det) som ingen klarte å åpne, til å langt på vei bli et knutepunkt mellom Kina og store deler av resten av verden. Endringene kommer blant annet i form av veier, jernbanenettverk, damprosjekter, olje-og gassledninger, og dypvannshavner. Tittelen på boka kan være litt misvisende, da historien som fortelles ikke fokuserer mest på forholdet mellom Kina og India, men heller på den rollen Burma vil få som stedet der Kina møter det indiske hav, og de endringene dette kan føre til for Burma selv, for Kina, for de asiatiske landene og for Vesten, for ikke å si for resten av verden.
Forfatteren, Thant Myint-U, er ikke bare en grundig og kunnskapsrik historiker men også en veldig god formidler. Formatet med å flette sammen personlig historie, reiseskildring og historiske fakta fungerer minst like godt som i den forrige boka hans, The River of Lost Footsteps. Det virker som om forfatteren stoler enda mer på formen enn sist. Det akademiske/historiske aspektet av boka er minst like godt som sist gang, mens de personlige historiene litt mer personlige og reiseskildringene litt mer «vågale». Thant Myint-U er likevel ingen Michael Palin, og reiseskildringene er seriøse og hele tiden flettet inn med den historiske tråden i boka. Denne historiske tråden er enkel å følge på tross av at vi blir tatt med fra omtrent 400 år f.Kr. og fram til i dag. Kildehenvisningene viser at det ligger enormt arbeid bak og det er imponerende å lage en så vakkert skrevet og leservennlig bok av dette materialet.
Selv om forfatteren som reisende ikke selv skaper forviklinger og morsomme episoder, så er det nok av små, interessante opplysninger som gir rom for latter eller overraskede gisp i sofakroken. For eksempel får vi vite at den chilenske poeten Pablo Neruda bodde i Rangoon en periode på 1920-tallet, at britene under kolonitida hadde planer om å bygge en hevet jernbane over hele Burma fra India til Kina, og at Harry Truman av uforklarlige grunner pryder esker med potensfremmende medisiner i Burma.
I Norge har vi tradisjonelt hatt blikket rettet mer mot Afrika og Midtøsten i forhold til utenrikspolitisk interesse. Thant Myint-U hevder i boka at Kinas nært forestående tilgang til det indiske hav vil bli like historisk viktig som åpningen av Suez-kanalen for snart 150 år siden. Dette bør få mange av oss til å gjøre som India; se mer mot øst og få en bedre forståelse av hva utviklingen i Asia vil bety for hvordan verden vil se ut i nær framtid, og hvordan Burma kan gå fra bakevje til knutepunkt i denne nye geopolitiske situasjonen.
Ingeborg Moa jobber for Norsk Folkehjelp, de siste årene har hun også vært organisasjonens stedlige representant i Burma
Kommentarer til artikkelen
Legg til ny kommentar: