VERDENSMAGASINET X: Fordi verden er større 23.10.2014
Siste utgave
 
Verdensmagasinet X 2/2013
{F6{F6AA7E35DF5C}AA7E35DF5C}
Abonner!
Om x
 
Ansvarlig redaktør
og daglig leder:
Maren Sæbø


Adresse:
Fredensborgveien 6
0177 Oslo
redaktor@xmag.no
Urfolk utestengt fra FN-forhandlinger

I desember samles verdens ledere for å avgjøre regnskogens framtid. En viktig stemme mangler ved forhandlingsboret.

Av Erik Martiniussen
10.11.2011
Del på Facebook

Regnskog er igjen på moten. 20 år etter at Sting og urfolkshøvdingen Raoni for alvor satt regnskogen på kartet, møtes nå statsråder og regjeringssjefer fra hele verden for å avgjøre skogens framtid. Det er under FNs klimakonferanse i Durban det skal drøftes en internasjonal skogavtale. Men der Sting og Raoni var opptatt av urfolks rettigheter, og skogenes dyre- og planteliv, er dagens politikere opptatt av noe annet. De er opptatt av karbon.

- Vår stemme blir ikke hørt, sier Jeniffer Rubis til Verdensmagasinet X. Hun er en av mange millioner mennesker med familie og slektninger som i dag lever og bor i regnskogene, men som ikke kommer til orde i de internasjonale skogforhandlingene.

- Urbefolkningen behandles som en hvilken som helst NGO [frivillig organisasjon red.anm.]. Vi kan bli invitert til å komme med uttalelser, men vi er ikke del av de formelle forhandlingene, forklarer Rubis.

Lansert i 2008

Det betyr at FNs klimaforhandlinger legger til side viktige prinsipper nedfelt i FN deklarasjonene for urfolks rettigheter. Her fastslås det nemlig at urfolk skal sikres full og effektiv deltakelse i forhandligner som gjelder deres framtid, rettigheter og muligheter til å overleve. Likevel er urfolk altså ikke representert når forhandlingene om regnskogens framtid starter i Durban nå i desember. Svært alvorlig, mener Rubis. Hun peker på at urfolk har århundre lang erfaring i å forvalte regnskog. Det er denne kunnskapen som går tapt når urfolkene ikke får delta, mener hun.

Til sammen lever i dag mer enn 60 millioner mennesker av og i verdens regnskoger. De har ulikt syn på hvordan skogen skal forvaltes, men er enige om ett krav. De krever innsyn og innflytelse.

Det var i 2008 det såkalte REDD-programmet ble lansert under FNs klimaforhandlinger. Programmet, som står for Reducing Emissions from Deforestation and forest Degradation, blir nå omtalt som en sentral brikke i spillet om klimapolitikken. Årsaken er at regnskogen naturlig binder enorme mengder karbon, og at dette karbonet frigis til atmosfæren om skogen brennes ned. Tallene for hvor stor andel av verdens klimagassutslipp som kommer fra avskoging varierer, men ofte sies det at avskogingen står for mer enn 15 prosent av verdens årlige utslipp. Derfor har bevaring av regnskog også blitt et viktig verktøy i klimapolitikken, og for mange rike land et politisk pusterom fra hjemlige diskusjoner om dyre utslippskutt.

Norge har vært aktive

Flere ulike forvaltningsfond er de siste årene opprettet for å ivareta regnskog. Tanken er at utviklingsland i Sør skal få penger fra land i Nord for å ivareta skogen. Norge er et av landene som har vært pådriver for ordningen, og har inngått bilaterale avtaler om bevaring av regnskog med land som Brasil, Indonesia og Guyana.

Urfolkene støtter slike avtaler, og mener det er bra med økonomiske initiativ for å ivareta skogen, men så langt er slike avtaler ikke regulert av FN. Målet med REDD er derfor å enes om en rammeavtale, et regelverk for hvordan slik regnskogsbevaring skal gjennomføres og gjøres opp regnskap for. Men om regelverket skal få en effektiv virkning må urfolk også få delta i prosessen, mener Rubis.

- Hvordan skal man klare å ivareta skogen, om man ikke tar hensyn til den erfaringen urbefolkningen allerede har i å leve i og med skogen, sier hun.

- Om verdens ledere oppriktig ønsker å ivareta skogen for å hindre klimaendringer, så må urbefolkningen delta i forhandlingene å få komme med innspill, sier hun.

Og det er mange skjær i sjøen. For uenigheten er stor om hva REDD-avtalen skal inneholde. Hva innebærer det egentlig å i vareta skogens karbon? Mens sterke industrikrefter arbeider for at ulike skog- og palmeoljeplantasjer skal kunne inkluderes i REDD, er urbefolkningen opptatt at avtalen ikke skal frata dem deres livsgrunnlag og retten til å bo i skogen. De vil ha REDD som medspiller, ikke motspiller.

- Uttrykket for suksess må være om skogen fortsatt står, ikke om man kommer fram til en avtale på papiret, sier hun.

Rubis har selv sett hvordan maskiner og utbyggere har arbeidet seg dypere og dypere inn i skogen der hun vokste opp. Hun er fra Dayak-folket som bor i regnskogen på Borneo i Malaysia og er i dag leder urbefolkningenes internasjonale forum under klimaforhandlingene.

- Vi så hvordan utviklingen i vårt land var del av et større bilde. Derfor er det viktig for oss å delta i de internasjonale forhandlingene, sier hun.

Amazonas-indianere på gangen

Og hun er ikke den eneste stemmen som ikke blir hørt i Durban. Juan Carlos Juank kommer fra en urfolksgruppe i Ecuador. I dag truses folket hans av nye utbyggingsprosjekt på alle kanter.

- Vi er i en svært kritisk situasjon, sier han til X.

- Regjeringene tar ikke hensyn til urfolks rettigheter og tar ikke på alvor de krav vi kommer med. De tenker bare på markeder og penger. Regjeringer støtter store prosjekt for vannkraft og gruvedrift, og støtter denne type økonomi. Det er en stor bekymring for oss, sier han. Han er talsperson for en organisasjon som representerer nesten alle urfolkene i Amazonas (COICA). Likevel må han sitte på gangen når statslederne i desember vil avgjøre hvordan leveområdene deres skal forvaltes.

- Vi må ha full deltakelse i hele prosessen. Først da er det mulig for oss å delta på et tilnærmet likeverdig nivå som regjeringene, sier han.

Rubis fra Borneo mener diskusjonen om kvotehandel på skog illustrerer konsekvensene av at urbefolkningen ikke er involvert i forhandlingene. Forslaget går ut på at de landene som betaler for å ivareta regnskog, samtidig skal få utstedt såkalte utslippskvoter for dette.

- Forslaget om å utstede klimakvoter for bevaring av regnskog ivaretar ikke det jeg kaller kompleksiteten i regnskogen, sier Rubis.

- Skogen kan ikke reduseres til et en enkelt verdi, nemlig penger. Det har å gjøre med at skogen er et stort biologisk system, det har å gjøre med at vi som bor der har vår kultur og identitet knyttet til skogen. Det handler om at vi har gravplassene våre der. Det er goder som ikke kan måles i penger, sier hun.

Desperate urfolk

- Den eneste måten å ivareta denne kompleksiteten er å etabler et regelverk som sikrer urfolks rettigheter. Et regelverk som baserer seg på FN-deklarasjonen om urfolks rettigheter, sier hun. Hun mener pengene til bevaring av regnskog må komme fra ulike lands statsbudsjett, og ikke være knyttet til krav om å få kvoter tilbake.

- Hva er de viktigste kravene urfolk har i forhandlingene?

- Det er som med ulike lands regjeringer. Urbefolkningen har veldig mange ulike meninger om disse spørsmålene. Noen urfolk har åpnet sitt område for gruvedrift, mens andre vil stenge samfunnet ute. Men vi må ikke glemme at mange er veldig desperate, desperate etter å ivareta skogen og kulturen sin. Derfor er mange villig til å godta veldig mye, og derfor er det viktig at vi får gode internasjonale kjøreregler for hvordan regnskogspengene skal forvaltes. Både sosiale og biologiske verdier må ivaretas, sier Rubis.

Juan Carlos Juank er enig.

- Mange urfolk er under svært stort press. I enkelte tilfeller kan salg av klimakvoter fra regnskogen være deres siste alternativ for å overleve som samfunn, så vi er villig til å holde alle muligheter åpne for å ivareta våre rettigheter, sier han.

- Jeg vet at kvotemarkedet er kontroversielt blant urbefolkningsgrupper, men det kan også brukes til å ivareta urfolks rettigheter. Om noen urfolksgrupper må jobbe med skog ut i fra et markedsperspektiv, hvordan kan jeg kritisere dem, spør Juank retorisk.

- Dette er et veldig komplisert spørsmål. Det vi ber om er først og fremst informasjon. For i dag blir selv enkel informasjon om forhandlingene tilbakeholdt av ulike myndigheter.

Verdensmagasinet X har gjentatte ganger forøkt å få en kommentar fra utviklingsminister Erik Solheim om denne saken, uten å lykkes.

Del på:

Tips en venn

Blogg
Maren Sæbø
Ansvarlig redaktør
Blodfeberen

Hva er ebola? Hvorfor er den så farlig? Hvorfor har vi den ikke under kontroll?


Les mer | Bloggen

Fotoserie


Overlevelse

For noen handler klimamøtet i København om mer enn prosentregning. Verdensmagasient X besøkte i september 2009 Bangladesh. Alle bilder: Saikat Mojumder


Se fotoserie | Alle fotoserier

Xotisk mat
Xotisk

Verdensmagasinet X har i årevis kokt, stekt, bakt  og tilbredt nye retter  fra hele verden i et forsøk på å finne nye smaker.

Prøv selv kylling a la Cartagena, bacalaoboller fra Brasil eller fiskekaker fra Thailand.


Les mer | Xotisk mat

Xmag.no er et redaksjonelt uavhengig nettmagasin som inneholder artikler og saker fra Verdensmagasinet X. Verdensmagasinet X og Xmag.no utgis av Fellesrådet for Afrika, Latin-Amerikagruppene i Norge, Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) og Utviklingsfondet.