Papayen kalles fruta del bomba av cubanerne. For den smelter bort både mageonde og trevler i kjøttet. Nå er også jeg blitt papayamisjonær.
-
Oppskrifter
Reshmi kebab (4 pers)
Dette er ingrediensene fra Khyber. Jeg fikk aldri noen mengdeangivelse så her blir det å prøve seg frem etter egen smak. Jeg har også valgt å bytte ut cottagecheese med feta, for litt mer tang.
4 små eller 3 store kyllingbryst, kuttes i 2x2 biter
2 dl yoghurt
1 dl fløte
100 g fetaost (cottagecheese)
½ papaya, renset og most med gaffel (mos i bollen så du får med all saften)
Salt, pepper
Bland alle ingrediensene til marinaden. Ha i kyllingen og bland godt. Mariner så lenge du kan, minst et par timer. Jo grønnere papaya jo mindre tid trenger du. Tre kyllingen på spyd og grill i ovn (eller på grill hvis du fortsatt kan) 5 minutter på hver side. Bruker du trespyd så husk å la dem ligge i vann 10 minutter først. Server med varme nanbrød og yoghurtsaus av mynte, koriander, salt, pepper og sukker.
Papaya og avocadosalat
Fordelen med denne salaten er at den er vidunderlig en varm sommerdag. Men den bringer også en varm sommerdag til deg på en mørk høstkveld.
2 store avocadoer, kuttet i grove biter
2 papayaer, renset, kuttet i grove biter
1 granataple, delt i to
2 ss koriander, hakket
1 ss frisk mynte, hakket
3 ss olivenolje
2 ss lime, presset
1 ts dijonsennep
Salt, pepper, sukker (smak til dressing)
Bland avocadobiter og papaya i en bolle. Hold halve granateplet slik at frøsiden vender ned i bollen. Bank på den med baksiden av en skje. Så skal granateplebitene sprute nedi salaten uten større viderverdigelse. Ha i koriander og mynte. Pisk olje, lime og sennep og smak til med krydder.
Det var i Mumbai jeg ble papayafrelst. Utvalget av spisesteder i Indias mest glamorøse by er enormt. Et eldorado for matvrak som meg med andre ord. Fra bittesmå teboder med søt te og indisk brød til et par rupier til de mest luksuriøse gourmetsrestauranter hvor maten serveres på sølvfat. Det er imidlertid ikke prisnivået og teppetykkelsen som avgjør kvaliteten. I Mumbai finner du køer av limousiner foran kebabgrillen med to vogner og åpen flamme fordi den simpelthen er best.
I et slikt mulighetenes land er det om å gjøre å prøve mest mulig og helst et nytt spisested til hvert måltid. Men etter et besøk på Khyber måtte jeg bryte denne regelen. Kelneren anbefalte reshmi kebab, marinert kyllingspyd. En ganske enkel rett som serveres med yoghurtsaus og nan-brød.
Men sjelden har jeg smakt en mørere og mer smakfull kylling. Mild som en sommernatt og myk som en barnerompe. Det var rett og slett vidunderlig. Jeg ble liggende og gnage på hva som kunne være hemmeligheten. Selv om jeg var usikker på om et slikt sted ville dele oppskriften tvang nysgjerrigheten meg tilbake allerede til lunsj neste dag. Kelnerne hadde kjent meg igjen og etter rikelig med driks fikk jeg samlet mot til å spørre om det var mulig å få oppskriften. Etter en liten stund kommer kokken ut med en liten avrevet lapp hvor ingrediensene stod skrevet med blyant. Og der – midt mellom fløte, ost og yoghurt – var papaya.
Selvfølgelig. Papaya inneholder papin og papin har såkalt proteinspaltende egenskaper. På godt norsk – så mørner den kjøttet. Jo grønnere papayen er, jo mer papin inneholder den. Uansett har den en magisk effekt som får selv hardbarkede priorikyllinger til å mykne.
Papayen gjør ikke bare godt før måltidet. Det fortelles at da Columbus kom til det han trodde var India serverte lokalbefolkningen så mye mat at europeerne fikk store fordøyelsesproblemer. De fikk da papaya for å hjelpe magene. Det hjalp så bra at fra da av ble dette den kjæreste frukten til Columbus. Papayaens egenskaper gjør den til en god venn enten du er full av pizza på sofaen eller bakterier på ferie. Den er nyttig for dem som har lite mat og for oss som ofte har for mye.
Papayaen har en mild og søtlig smak, men inneholder ikke syre. Det er ikke mange andre plantearter som har misjonærer som reiser rundt i ens ærend å spre det gode budskap. Men papaya-messiasene tar jobben sin alvorlig. De skriver bøker, holder foredrag og lager nettsider. De bruker livet sitt på å omvende andre til et liv i pakt med papayaen. Og de hevder at papaya skal spises med hud og hår(skall og stein).
Selv syns jeg det er mer enn nok med noen dråper lime for å komme til papayahimmelen.
Tips en venn