Verdensmagasinet X

  Utskriftsvennlig versjon

  Tips en venn

  Abonnere på bladet

Del på Facebook

• Østlig lavlandsgorilla

  * Gorilla beringei graueri, en underart av gorilla som bare finnes i Øst-Kongo og enkelte steder i Uganda.

  * Den største nålevelde primaten. Et voksent individ kan veie over 225 kilo. Den østlige lavlandsgorillaen har lengre tenner, sterke kjever og bredere kropp enn den vestlige lavlandsgorillaen.

  * Lever i flokker mellom 5 og 30 individer.

  * Den totale bestanden er ukjent, men har blitt redusert betydelig de siste årene som følge av krigshandlinger og rovdrift på gorillaenes habitat, skogene i Øst-Kongo

• Kongos regnskog

  * Kongo-Kinshasa er en republikk i Sentral-Afrika med 66 millioner innbyggere. Hovedstad Kinshasa.Den humanitære situasjonen er preget av krigen fra 1998 til 2003, da en rekke opprørsgrupper og utenlandske armeer kjempet om makt, territorium og verdifulle naturressurser.Det siste tiåret skal fem millioner mennesker ha mistet livet som følge av krig, sult og sykdommer i landet. Flere væpnede grupper opererer fortsatt i Øst-Kongo, og nærmere halvannen million mennesker har flyktet fra sine hjem og lever som internt fordrevne.

  * Nesten 60 prosent av Kongos landområde er dekket av skog, landet har en betydelig del av den afrikanske regnskogen. Denne skogen er også verdens nest største regnskog, etter Amazonas. Andre viktige skogland i regionen er Gabon, Kamerun, Kongo-Brazzaville, Ekvatorial Guinea og Den sentralafrikanske reublikk

  * Krigene i østre Kongo har også gått utover skogene og dyrene som lever der. Deriblant har krigførende parter tjent godt på utvinning av trekull i vernet skog. Det er også blitt rapporrte om drap på verdende dyrearter som fjellgorilla gorilla gorilla og den sky antilopen Okapi

  * Med økt stabilitet og utvikling i området frykter man nå at felre vil starte kommersiell hogst i landet. Norge har satt av penger til skogbevaring i Kongo siden 2008, pengene forvaltes av REDD

Kvister knekker over hodene våre. En 200 kilos gorilla kommer rutsjende nedover den tykke trestammen og deiser i bakken like foran oss. Den store sølvrygghannen klatrer hurtig, med grove bevegelser, men likefullt med en klumpete eleganse. Han virker ikke videre imponert over vårt besøk. Nærmest demonstrativt snur han ryggen til oss og promper høylytt. Deretter lunter han noen skritt innover i buskaset, setter seg til rette og gir seg til å dytte en håndfull blader inn i munnen. Som leder for den største gorillaflokken i Kahuzi-Biega nasjonalpark lar ikke Chiomanuka seg vippe av pinnen av den internasjonale pressen. Journalistenes klikkende kameraer unner han knapt et blikk. Vårt nærvær er tolerert, men den 24 år gamle kraftpluggen etterlater ingen tvil om hvem som er sjefen.

Veien til gorillaene har gått langsmed stier nesten fullstendig oppslukt av regnskogen. En gorillaflokk kan bevege seg en eller to kilometer gjennom dette landskapet hver dag, og tar ikke alltid hensyn til opptråkkede ruter. Etter en stund måtte machetene fram for å hugge vei gjennom buskaset. På veien kom vi over spor etter de store apene: Nedtrampet gress der Chiomanuka hadde sovet, brukne grener, fersk avføring dekket av fluer. Tegn på at vi var på rett vei. Men det er først idet vi hører den kraftige prompelyden fra tretoppene at vi forsto at vi var omringet.

Nysgjerrige ansikter kikket ned på oss høyt der oppe fra. De første til å komme ned til oss var noen nysgjerrige ungdommer. Så bumset Chiomanuka selv i bakken.

- Hvis han kommer mot dere, slår seg på brystet og brøler, er det for å teste dere. Da må dere bare stå helt stille, formaner skogvokterne. Den veldige sølvryggen befinner seg mindre enn to meter unna. Armene er tykke som telefonstolper og sikkert i stand til å knekke ryggen på et menneske uten anstrengelse. Men Chiomanuka har tydeligvis andre hensikter.

I kryssild

Cirinawami Mongane Lambert lener seg fram, klapper seg på kinnene og utstøter noen lave gryntelyder. Chiomanuka ser opp og snøfter et svar. Gorillaen og skogvoktersjefen er gamle venner. Hver dag i over 20 år har Lambert besøkt Chiomanuka og flokken hans.

- Han aksepterer dere fordi dere er i følge med oss. Hvis ikke vi hadde vært her, hadde han nok ikke forholdt seg like rolig, forteller Lambert.

Om lag 1100 skogvoktere fra Kongos naturvernmyndigheter beskytter dyrelivet i landets nasjonalparker. De siste, urolige årene har de ofte måttet jobbe uten lønn, og iblant med livet som innsats. I løpet av det siste tiåret har over 150 skogvoktere blitt drept.

Kahuzi-Biega ligger ved Bukavu i provinsen Sør-Kivu, et av områdene som har vært hardest rammet av krigene i Kongo. Når vi besøker parken er den øvre delen okkupert av soldater fra FDLR, en opprørsbevegelse med røtter blant hutuekstremister fra folkemordet i Rwanda. Ved inngangen til parken har regjeringshæren slått leir, og vi hører rykter om at de tenker å trappe opp sine kamphandlinger i regionen. Lambert og skogvokterne er utstyrt med hvert sitt automatgevær. De er neppe til å forsvare seg mot ville dyr.

Konfliktene i Øst-Kongo har gått hardt utover Kahuzi-Biega, som er verdens eneste naturlige habitat for den østlige lavlandsgorillaen. Fra 1996 til 2000, da Rwanda og Uganda okkuperte deler av landet og krigen var på sitt verste, ble bestanden redusert med over en tredjedel. Folk som er drevet på flukt, eller ikke kan dyrke jorda på grunn av krig, har beveget seg inn i nasjonalparkene for å finne noe å leve av. De vernede regnskogene blir hugget ned for brensel. Gorillaene blir jaktet på for å spises, eller for å smugles ut av landet og selges.

Omtrent samtidig som vi besøker nasjonalparken, blir en mann arrestert på flyplassen i Goma i naboprovinsen Nord-Kivu. Under en bunke klær nederst i en bag finner politiet en to år gammel hunngorilla. Apen har et skadet ben, og er dehydrert og overopphetet etter å ha tilbrakt minst seks timer i bagen. Det er ikke kjent hvor lenge den har vært i fangenskap.

Arrestasjonen var et resultat av tre måneders etterforskning fra kongolesiske myndigheter for å hindre trafficking av dyr. Smuglingen er profesjonelt organisert og kan være lukrativ. Apen i bagen kunne blitt solgt for 20.000 dollar på det internasjonale markedet, anslår Emmanuel de Merode, direktør for Virunga nasjonalpark nær Goma. Smuglingen av babygorillaer har økt markant den siste tiden, muligens som følge av krigshandlinger.

- Hvis vi vil ta vare på gorillaene og dyrelivet vårt må vi legge betydelige ressurser i å stoppe disse trafficking-ringene, mener de Merode.

 Kjær familie

Chiomanuka tør etterhvert opp overfor gjestene. Den store hannen snur seg og poserer med en avslappet mine, med et halvtygget blad stikkende ut av munnen. En voksen hanngorilla setter gjerne til livs 30 kilo plantekost i løpet av en dag. Chiomanuka har spist uavbrutt siden han kom ned fra treet.

Så får vi hilse på familien. Under dekke av buskas og tett regnskog sitter en gruppe hunner. En av dem, Mokono, dier en unge som later til å være mer interessert i oss enn i å ta til seg næring. To små hanner tumler rundt dem i en lekeslåsskamp.

- Nå er det nok, sier Lambert med ett.

- På tide å la dem være alene.

Skogvokterne har tatt notater til dagens rapport, journalistene har fått sine bilder. Nå trekker vi oss stille tilbake. Tilgangen til gorillaene er strengt regulert. Besøkende er begrenset til grupper på åtte, og kan maksimalt være i kontakt med gorillaene i én time. Skogvokterne holder oppsyn med apene om morgenen og formiddagen, men trekker seg tilbake etter middagstid.

Lambert minnes en tid da pågangen var større enn i dag. Men de besøkende har uteblitt i lang tid, og det har vært lite ressurser til vedlikehold i løpet av krigsårene. Skogvokternes uniformer bærer fremdeles emblemet til Zaïre, et navn landet kvittet seg med for tolv år siden. For tiden kommer det sjelden mer en et tyvetalls besøkende til Kahuzi-Biega i løpet av en måned. De fleste er FN-folk, eller jobber for de internasjonale hjelpeorganisasjonene. Nå og da forviller en og annen reisende seg over grensen fra Rwanda, men det er ikke mange turister som legger turen om det krigsherjede Øst-Kongo.

- Før måtte man reservere plass en måned i forveien for å komme hit, forteller skogvoktersjefen. For oss holdt det med en telefon kvelden i forveien.

Nabolandet Rwanda har derimot tiltrukket seg mange reisende til sine nasjonalparker. Inntektene fra turismen bidrar til å ta vare på de truede dyrene, som ikke finnes i noe annet område i verden. Når nasjonalparkene blir en kilde til inntekt, øker også interessen for å ta vare på dem.

Lambert håper Øst-Kongo vil bli mer stabilt, slik at turistene kan komme tilbake. Det, tror skogvokterne, vil bidra til å sikre framtiden til gorillafamiliene i Kahuzi-Biega.

- Jeg har kjent Chiomanuka siden han ble født, sier Lambert og legger til

- Dersom noen skulle drepe gorillaene, ville det vært som de hadde drept min egen far eller mor.