Verdensmagasinet X

  Utskriftsvennlig versjon

  Tips en venn

  Abonnere på bladet

Del på Facebook

• FAKTA: Alba

  *Det Bolivarianske Alternativet for Amerika begynte som et samarbeid mellom Venezuela og Cuba i 2004

  *På spansk betyr det også betyr soloppgang.

  * dag er også Bolivia, Dominica og Nicaragua medlemmer av Alba. Samarbeidet har som grunnleggende målsetting å jobbe mot fattigdom, analfabetisme og sosial ekskludering i Latin-Amerika. Alba baserer seg på fire grunnleggende prinsipper som er solidaritet, respekt for landenes uavhengighet, komplementaritet og kompensasjon.

Det har blitt skrevet og debattert mye om hvorvidt statskuppet i Honduras 28. juni var legitimt eller ikke. Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), FN, EU er blant de som har fokastet kuppmakernes legitimitet og forlangt at president Manuel Zelaya gjeninnsettes. Det ble hevdet at presidenten ønsket å gjennomføre en folkeavstemning om en ny grunnlovsgivende forsamling for på den måten å forlenge sitt mandat. Men det er ikke her sakens egentlige kjerne ligger.

Gikk egne veier

Kuppet i Honduras dreier seg om en president som riktignok ble valgt inn for det liberale partiet, men som i sin presidentperiode har nærmet seg venstresiden i Latin- Amerika. Zelaya gjenopprettet blant annet de diplomatiske båndene til Cuba etter at de ble lagt på is i 1962.

Zelaya meldte også Honduras inn i ALBA- samarbeidet, det alternative handelssamarbeidet initiert av Venezuela som et motsvar til frihandelsavtalen ALCA som USA har vært en pådriver for. Han gikk også offentlig ut og protesterte mot USAs innblanding i Bolivia og Venezuela og har på andre områder inntatt en mer uavhengig posisjon i forhold til USA.

En økning i minstelønna på 60% i desember 2008, falt heller ikke i god jord hos landets næringslivsaktører. Denne nye sosiale politikken førte imidlertid etter hvert til økt støtte for Zelaya, spesielt blant fagorganiserte, arbeidere og venstreorienterte grupperinger i Honduras. Samtidig skapte det alvorlige konflikter innad i hans eget parti, det liberale partiet.

Noen analytikere har vurdert Zelayas ”venstreorientering” som pragmatisme. Honduras er et av Latin- Amerikas fattigste land og med enorme økonomiske utfordringer med tanke på den pågående finanskrisa, historisk høye matvare- og energipriser. Det har blitt hevdet at Zelaya nærmet seg Venezuela for å oppnå fordeler med billig olje og bistand. Ubalansen i handelen med USA har dessuten stadig økt og pengeoverføringer fra honduranske gjestearbeidere i USA til familier i hjemlandet har falt dramatisk. Honduras mottok anslagsvis 2.700 millioner dollar i pengeoverføringer i 2008. For Honduras' økonomi tilsvarer dette 18 % av BNP.

På den annen side er den nye politikken et svar på et reelt behov for omfordeling og sosiale reformer i et land hvor to tredeler av landets 7,8 millioner innbyggere er fattige og arbeidsledigheten har skutt i været med krisa. En viss omfordeling er derfor helt grunnleggende for landets fred og stabilitet. De pågående protestene i Honduras dreier seg derfor ikke bare om å få gjeninnsatt Zelaya. De er en kamp for demokrati, for sosiale, politiske og grunnleggende menneskerettigheter.

Angrep på sivile

Den offisielle forklaringen på statskuppet har vært at president Zelaya ønsket å forlenge sitt mandat ved å endre grunnloven, noe som er ulovlig. Det presidenten imidlertid ønsket å gjøre var å legge til en fjerde valgrunde i presidentvalget som skal avholdes i november for å stemme for eller mot en ny grunnlovgivende forsamling. Zelaya kunne uansett ikke ha stilt til valg i november. Den gamle grunnloven er fra 1980 og ble skrevet under militærdiktaturet i Honduras som kunne holde seg ved makten nettopp med USAs velsignelse.

Militæret i samarbeid med de tradisjonelle maktelitene har gjennomført et statskupp mot et demokratisk valgt regime med påskudd om å forsvare konstitusjonen, for så i neste rekke å forfølge, drepe opposisjonelle og kneble politiske og sosiale rettigheter. Menneskerettighetsorganisasjoner, der i blant Amnesty International, kan dokumentere omfattende militær og politivold mot fredelige demonstranter. Den danske organisasjonen Ibis rapporterer dessuten om en rekke politisk motiverte drap, angrep på journalister, fagorganiserte og motstandere av kuppmakerne. Et stort antall demonstranter har blitt arrestert anklaget for terrorisme og landsforræderi.

Selv om USA og president Barack Obama offisielt har gått ut og tatt avstand fra kuppet, hevder kritiske røster i Latin- Amerika, deriblant den puertoricanske økonomen Cesar Villalona, at kuppet er støttet av USA og at det er et forsøk på å bremse venstredreiningen på kontinentet. Villalona viser blant annet til at statskuppet i Honduras ikke er enestående, og at det i forkant har vært gjort forsøk på å avsette Alvaro Colón i Guatemala, samtidig som det har blitt utøvd et stort pres mot Ecuador og Venezuela, i tillegg til opprettelsen av fem nye militærbaser i Colombia.

USA står dessuten overfor store økonomiske utfordringer og har blitt kraftig utfordret som ledende supermakt både økonomisk og militært de siste årene.. Ikke minst i Latin- Amerika, hvor USA tradisjonelt har hatt støtte fra høyreorienterte regjeringer. I Latin- Amerika har det foruten ALBA blitt dannet en egen Bank, Banco del Sur, det regionale samarbeidet UNASUR som blant annet innebærer et militært samarbeid. Organisasjonen for amerikanske stater har dessuten opphevet sanksjonene mot Cuba. Alt dette markerer avstand fra USAs dominans i regionen.

Mulig smitteeffekt

Statskuppet i Honduras er også en beskjed til El Salvador og Guatemala om at de ikke blir for gode venner med Chavez, sier Villalona. El Salvadors nye venstreorienterte regjering er knapt to måneder gammel, og det har blitt spekulert i om et statskupp også kan finne sted der. Blant dem som har kommentert dette er det salvadoranske parlamentsmedlemmet Margarita Lopez, som representerer FMLN.

- Statskuppet i Honduras er en beskjed også til oss her i El Salvador. Kuppmakerne ønsker ikke å gi folket medbestemmelsesrett, og de har USAs støtte i ryggen, sier hun.

I motsetning til Zelayas koalisjon i Honduras, har imidlertid FMLN i El Salvador vokst frem som en geriljabevegelse og senere politisk parti med en bred folkelig og sosial forankring. I motsetning til El Salvador, har ikke Honduras hatt en intern borgerkrig, og selv om de har hatt flere aktive sosiale bevegelser og venstreorienterte grupper, har det ikke eksistert en like sterk bevegelse og koordinering.

El Salvador har også gjennomgått en rekke konstitusjonelle endringer, og en restrukturering av politiet og hæren etter at fredsavtalen ble underskrevet i 1992. El Salvador står nok slik sett mer rustet mot et potensielt kupp. Den nye regjeringen tar kuppet likevel som en advarsel.

Villalona skisserer noen mulige scenarioer for Honduras framover. Kuppmakerne kan bli sittende fram til valget i november, noe som vil innebære en seier for høyresida og deres allierte, men det kan også innebære en forlengelse av konflikten.

Hvis demonstrasjonene fortsetter, folket boikotter valget og valget ikke anerkjennes internasjonalt vil det være et nederlag for kuppmakerne. Valget vil etter all sannsynlighet foregå uten internasjonal observasjon, med en lav valgdeltakelse og i en kontekst preget av voldelige konfrontasjoner.

En annen mulighet er at kuppmakerne trekker seg, og at Zelaya kommer tilbake, og at valget gjennomføres med deltakelse av venstresiden og en samlet allianse av de progressive kreftene. Muligens seirer de, eller topartisystemet faller. En deltakelse med flere partier ville være et stort fremskritt.

-For uten denne krisen landet nå gjennomgår ville det forsatt være et av to partier som ville vinne valget i november. Venstresiden og de progressive kreftene ville ikke ha gjort seg gjeldene på den måten de gjør i dag. Dette kan være slutten på topartisystemet, avslutter han.