Den sosiale uroen som preget landet etter skandalevalget i 2006 er nå erstattet av en dypere økonomisk krise som følge av kollapsen i finansmarkedet i nord.
-
Fakta
Hovedstad: Mexico by
Areal: 1 972 550 km
Befolkning: 110 millioner
Forventet levealder: 75,63 år
BNP per innbygger: 10 700 USD (2006)
Religion: katolikker (77%), protestanter (7%)
Offisielle språk: spansk
Viktigste eksportartikler: olje og oljeprodukter, sølv, frukt, grønnsaker, kaffe, bomull, fabrikkvarer
I januar var det 15 år siden North American Free Trade Agreement (Nafta) trådte i kraft mellom Canada, USA og Mexico. Avtalen har blitt implementert med stor kraft fra regjeringens side, til tross for motvilje fra store deler av befolkningen. Den er særlig uheldig for småbønder overalt i Mexico, da det gjennom Nafta ligger en forpliktelse i å ta imot billige landbruksvarer fra de store naboene i nord. Varene fra USA og Canada er storproduksjonsvarer, ofte genmodifiserte, og mange mener at de ødelegger livsgrunnlaget både for bønder og planteliv. Nå sørger Nafta også for at Mexico ligger åpen for den økonomiske krisen som brer om seg i nord.
Fattigdom og utvandring til USA har økt i takt med misnøyen blant folk. Siden 2006 har både arbeidsledigheten, prisene på basisprodukter som tortilla og mais steget, mens lønningene holdt seg på samme lave nivå som tidligere.
Sosial uro
Sosial misnøye og mistillit til egne styresmakter har lenge preget det meksikanske folket. I 2007 kuliminerte frustrasjonen i store protester og massiv sosial organisering. For å opprettholde lov og orden og for å gi et inntrykk av sikkerhet i forhold til utenlandske investorer, har Calderón føyd seg inn i rekken av presidenter som tar i bruk politi- og militærstyrker mot egen befolkning.
I den lille byen San Salvador Atenco tre mil vest for Mexico by, førte protestene fra blomsterhandlere som ble nektet å selge produktene sine i mai 2006 til at den sosiale organisasjonen Folkets Front for Forsvaret av Jord, Frente De Pueblos en Defensa de la Tierra (FPDT), okkuperte en hovedinnfartsvei til hovedstaden. Dagen etter ble 3000 føderale politifolk sendt inn i den lille byen for å gjenopprette lov og orden. Det resulterte i blodige sammenstøt mellom demonstranter og innbyggere i Atenco. Flere hundre mennesker ble arrestert, både kvinner og menn ble slått og trakassert.
Også i Oaxaca, mot sørkysten av landet, brøt det ut uro. Sommeren 2006 førte den spente situasjonen her, flere ganger til voldsomme sammenstøt. Først i januar 2007 trakk de føderale styrkene seg ut av Oaxaca, og guvernøren erklærte Oaxaca for "trygt og tilbake til normale tilstander".
Kampen mot narkotika
Kampen mot narkotikakartellene og smugling har hardnet til de siste årene. Tidligere har Mexico kun vært muldyr for colombianske narkotikakarteller, men nå ser det ut til at meksikanske karteller er i ferd med å overta den største narkotikadistribusjonen til USA. USA, som lenge har forsøkt å bekjempe narkotikaproduksjonen i Colombia, har nå fått problemet i sin egen bakgård.
Drap, trusler og korrupsjon er hovedingredienser i narkotikahandelen. Likvideringsmetodene er blitt tøffere. Henrettelser og avhogging av hoder er blitt et varemerke for narkotikakartellene. I løpet av 2008 ble nesten 4000 drept i forbindelse med narkotikatrafikken.
Narkotikaproblemet har vokst seg stort for president president Felipe Calderón. Drapsbølgen ser ikke ut til å ta slutt, den har heller økt under hans styre. Han har fått kritikk for å ikke gjøre nok for å bekjempe industrien. I februar i år brøt det ut regelrett krig i den nordlige byen Ciudad Juarez, som regnes som et hovedsete for kartellene. President Calderon har nå satt inn militære styrker mot kartellene i dette området
Hva med framtida?
Utsiktene til et bedre liv for de aller svakeste gruppene i Mexico er fortsatt mørke. Interne konflikter, høy kriminalitet og arbeidsledighet preger landet. Det er et paradoks at verdens rikeste mann i 2007 var meksikanske Carlos Slim Helú, når en stor del av befolkningen lever i fattigdom.
De brutale sammenstøtene i Atenco, Oaxaca og Chiapas har vært tunge å bære for Mexicos sosiale bevegelser. Menneskerettighetsovergrep har vært regelen, ikke unntaket, i styresmaktenes framferd. Trass i dette innledet mange meksikanere 2009 med nye protester mot styresmaktene og deres manglende sosiale politikk. Men mange frykter at Calderon vil bruke krigen mot narkotikakartellene som påskudd for ytterligere aksjoner mot sosiale grupper. Samtidig rammes Mexico stadig hardere av den økonomiske krisen i USA. Mange meksikanere som tidligere hadde arbeid i nabolandet i nord er nå på vei hjem etter å ha mistet jobben. Samtidig rammes Mexico av en synkende oljepris. Calderon og hans regjering har så langt delt ut krisepakker for noen hundre millioner dollar, men det er mye som tyder på at landet trenger langt mer i året som kommer.
Lisa Roth er masterstudent i utviklingsstudier ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Hun fulgte zapatistenes Andre kampanje tett, og var observatør under konflikten i Oaxaca i 2006.
Artikkelen stod på trykk i Latin-Amerikaboka 2008, den er oppdatert i mars 2009 av Maren Sæbø
Tips en venn