Havets Robin Hood eller Al-Qa'idas nye finansieringskilde, hva er egentlig Somalias pirater?
For noen år siden ble undertegnede advart mot å seile mellom øyene nord i det østafrikanske landet Mosambik, den gang jaktmarker for en blandet gjeng av lokale pirater, sjørøvere fra de lovløse Komorene, frilansbanditter fra Somalia i nord. De samme advarslene hadde jeg fått enda noen år tidligere , blant annet i øyene rundt Lamu, kenya, helt opp mot gernsen til Somalia. Sjørøvere har en lang og sammenhengende historie på Østafrikakysten, en vakker og varm kyst også satt pris på av rike turister, lokale fiskere og kommersiell skipsfart. Men sjørøvernes bytte var gjerne beskjedent, smykker og småpenger til å legge på kistebunnen, en og annen pung med løsepenger.
Ikke bare Øst-Afrika har lang erfaring med pirater. For noen år siden var det fortsatt Malakkastradet i Øst-Asia som dominerte statistikken over piratangrep. Så sent som i første halvdel 2008 var det fortsatt Nigeria som var Afrikas farligste kyst. Kombinasjonen av olje og uro gjorde sjørøveriet profitabelt for en ellers marginalisert befolkning.
Så forandret sjørøveriet seg også langs Østafrikakysten. Piratene fant ut at det var mer å tjene på å holde både last (olje, våpen og annen dyr cargo) og mannskap gissel. At rederier og foretak med stor kapital i ryggen kunne presses for millionbeløp.
Årsakene til denne "piratevolusjonen" er flere. I NUPI-publikasjonen Internasjonal Politikk (1/2009) peker Fafo-forsker Morten Bøås på at piratvirksomhet av dette omfanget forutsetter lovløshet på land. Videre peker han på at Somalias kollaps også er blitt utnyttet av utenlandske fisketrålere og europeere som trenger et sted å dumpe avfallet sitt. Sammen har det ulovlige fisket og dumpingen av blant annet giftavfall undergravet de lokale fiskerne, som utfører sitt virke fra tradisjonelle, men ofte motoriserte, seilbåter, dhow, og med gamle fiskemetoder.
Arbeidsledige fiskere er fruktbar grunn for lokale krigsherrer som vil utvide reportoaret sitt med litt piratvirksomhet, de første trinnene på piratevolusjonsstigen var ofte å "bøtelegge" kommersielle og ulovlige europeiske trålere. Selv kaller piratene seg for "Somalias kystvakt".
Men Somalias pirater er ikke bare en reaksjon på ulovlig fiske, eller lovløse tilstander på land. Amerikanerne, som nå setter hardt mot hardt i Aden-bukta, ser noe langt verre ute i bølgene. I det siste nummeret av tidsskriftet the MiddleEast skisseres det opp enda en mulig aktør i den somaliske piratvirksomheten, nemlig Al-Qa'ida i Jemen, like over bukta.
Det er langs kysten av Jemen de fleste angrepene har funnet sted i det siste, delvis fordi dette er skipsleie blant annet for oljetankere fra Gulfen på vei mot Suez. I Jemen holder blant annet Said Ali Shiri og Abu Al-Hareth Muhammad Al Oufi til, nylig hjemvendt fra Guantanamo. Også andre selvtilståtte Al-Qa'ida medlemmer gjemmer seg nå i Jemen mener amerikansk etteretning, og gruppens nestleder, egypteren Ayman Al-Zawahiri har flere ganger referert til Jemen i det siste.
Det amerikanerne ser, er en slags knipetang med en radikal islamistgruppe på frammarsj i Somalia, Al-Shabaab, ungdommen, og en voksende gruppe Al-Qa'ida- veteraner i Jemen. Amerikanernes største frykt er nå at Al-Shabaab og Al-Qa'ida sammen vil utnytte den piratekspertisen som har evolvert i Somalia og ta store deler av Gulfens oljeeksport som gissel.
Enn så lenge er ikke eksperter og diverse lands etteretningsvesen enige om hvorvidt islamister allerede har hendene ned i den lukrative millionfortjenesten sjørøvernes gisseltagning gir. Men det alt flere ser ut til å være enige om er at man må stoppe å betale løsesummene og heller møte hardt mot hardt. Og kan man ikke til sjøs må man gjøre det på land. Amerikanerne skal allerede være inne i den delvis selvstyrte Puntland-provinsen i Somalia, med tanke på å stoppe både pirater og Al-Shabaab. Franskmennene følger med fra sine militærbaser i Djibouti. Somalias egne men svært svake overgangsregjering har på sin side sagt de vil begynne å slå hardere ned på europeisk tjuvfiske. Men enn så lenge er det, som Bøås påpeker, kun piratene selv som kan fungere som en egentlig kystvakt i området.
Altså er det verken løsepenger eller militærmakt, men framforhandlede løsninger med de forskjellige aktørene i Somalia som gjelder, inkludert både pirater og islamister. Ikke bare for å stoppe sjørøveriet, men også for å få skikk på Somalia selv.
Noen ressurser om sjørøveri i Øst-Afrika:
Artikkel om rovfiske og dumping av giftig avfall utenfor Somalia, fra Independent (UK)
Grundig artikkel fra Naval War College Review (USA)
Lenkesamling fra The National Defense University Library (USA)
Tips en venn