Peru
Garcías første år etter valgseieren i 2006 bidro til å sikre den politiske og økonomiske stabiliteten og kontinuiteten landet trenger for å konsolidere demokrati og økonomisk utvikling. Men den siste tiden har Garcia vært i vanskeligheter, og i oktober mistet han sin regjering som følge av korrupsjonsanklager. I tillegg har det i Peru den siste tiden vært store demonstrasjoner mot myndighetene. Demonstranter mener myndighetene ikke har klart å spre den økonomiske velstanden landet har opplevd de siste to årene.
I 2006 hadde Peru en økonomisk vekst på 8 prosent av BNP, og i 2007 var det en tilsvarende vekst. Inflasjonen for perioden 2002-2006 er fortsatt en av de laveste i Latin-Amerika, med to prosent i gjennomsnitt Dynamikken i det interne markedet begynte, før den siste verdensomspennende krisen rammet, å gjøre seg gjeldende i peruanernes dagligliv. Over hele landet, men spesielt i de store byene, har bygningsaktiviteten økt kraftig, spesielt for private boliger. Denne sektoren har økt med hele 15 prosent bare i perioden august 2006 -august 2007. Dette har sammenheng med økende inntekt og sysselsetting, lavt rentenivå for boliglån og ikke minst muligheten til å tenke langsiktig i den peruanske økonomien.
Kampen mot fattigdom
Sysselsettingen viser også positive resultater, både i byer og rurale strøk. Mellomstore bedrifter i urbane strøk, med ti eller flere ansatte, økte med 8,4 prosent i første halvår 2007. I rurale områder er økningen i sysselsettingen tydeligst i handel, transport og tjenesteyting. De største investeringene i nærmeste framtid forventes fortsatt innen gruvedrift, samt olje- og gassvirksomhet.
Økonomisk vekst til tross, fattigdom er fortsatt den største sosiale utfordringen i Peru. Fortsatt regner man med at 39 prosent av befolkningen lever i fattige kår. I perioden mellom 2001 og 2006 sank antall fattige i Peru med beskjedne 3 prosent, samtidig som forskjellene i inntektsfordeling økte. Så økte takten på fattigdomsbekjempelsen markant. Tall fra Verdensbanken viser at det var 5.6 prosent færre fattige i 2007 enn året før. Myndighetene håper denne tendensen holder seg i år.
Desentraliseringen og omorganiseringen av FONCODES, Perus nasjonale utviklingsfond, er avsluttet, og endringene er langt fra kosmetiske. Det nye utviklingsfondet overfører offentlige midler til distriktene for å finansiere sosiale og økonomiske infrastrukturprosjekter, som blir ledet av lokale styrer, municipalidades. Minst like viktig er prosessen rundt deltakende budsjettering, presupuesto participativo, som ble implementert i 2005 for alle regionale og lokale styrer. Muligheten til å delta i beslutningsprosesser gjennom deltakende budsjettering bidrar til at marginaliserte grupper kan fremme sine interesser og arbeide for å forbedre sine egne levekår.
På regjeringshold foregår kampen mot fattigdom på flere fronter og på tvers av sektorer. 82 sosiale programmer er omorganisert og slått sammen til 26 for å redusere kostnader og konsentrere innsatsen bedre. Regjeringen har etablert den nasjonale strategien Crecer, som betyr "å vokse opp", hvor flere sektorer og programmer arbeider sammen mot kronisk underernæring blant barn. Hovedmålet er å redusere underernæring blant barn under fem år med ni prosent fram til 2011.
Kilder til rikdom og konflikt
Den økonomiske velstanden Peru opplever i dag, kan lett forstyrres av konflikter som er forårsaket av store sosiale forskjeller. Konfliktene er tydeligst i to sektorer som er kilder til store rikdommer, men også til konfrontasjon og mobilisering: gruvedrift og kokaproduksjon.
Gruvedrift i Peru har stor betydning for både produksjon, eksportinntekter og beskatning. Gruveselskapene må betale 30 prosent skatt av inntektene. Staten tilbakefører halvparten av skatteinntektene til den aktuelle regionen. Misbruk av disse inntektene på regionalt og lokalt nivå bidrar til konflikt mellom lokale aktører og mellom lokalbefolkningen og gruveselskapene. Selskapene mener kritikken og misnøyen som rettes mot dem, er ubegrunnet fordi deres bidrag er avtalt med sentrale myndigheter. De mener folkelige krav som vann, strøm og skoler må rettes mot det offentlige. I et land hvor lokalbefolkningen er vant til sentralisme, vil forvaltningen av skatteinntektene fortsatt være kilde til konflikt.
Miljømessige konsekvenser av gruvedrift og utforskning av nye områder samt gassvirksomhet har ført til konfrontasjoner, formelle anmeldelser og mobilisering blant lokalbefolkningen, spesielt i Ayabaca og Ancash. Bondebefolkningen i Andes-fjellene benytter lokale organisasjoner som rondas campesinas og nasjonale nettverk som CONACAMI (Coordinadora Nacional de Comunidades del Perú Afectadas por la Minería) til å fremme sine interesser, mens urfolk fra Amazonas-regnskogen representeres blant annet i AIDESEP (Asociación Interétnica de la Selva Peruana). Regjeringen ønsket med et lovforslag å erklære et titall gruve-, olje- og gassprosjekter som "nasjonal nødvendighet", noe som viser dilemmaet landet står overfor i denne sektoren, inntekter kontra lokale krav. Debatten om en ny gruvelov pågår fortsatt.
Denne landprofilen er en redigert og oppdatert versjon av landprofilen om Peru i Latin-Amerikagruppenes årbok 2008.
Jemima García-Godos, samfunnsgeograf og post-doktorstipendiat ved Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo. Arbeider med spørsmål om stat-samfunnsrelasjoner i post-konfliktgjenoppbygging og erstatningsprogrammer for ofre av interne konflikter.
Tips en venn