Israel har gått til nytt storangrep på Gaza. Men hvem kastet egentlig den første steinen denne gangen?
Gaza var pyntet til fest, i januar for nesten nøyaktig tre år siden. Silkeflaggene til de politiske fraksjonene, gule for Fatah, grønne for Hamas, røde for PFLP, svarte for Islamsk Jihad, lyste opp i de vanligvis grå flyktningleirene, selv i de mørke labyrintene i Jabalyia kom nye flagg opp. Til og med artillerigranatene som Israel sender fra det nærliggende Eretz inn over markene til Beit Hanoun og Beit Layhia, en sone israelerne nylig hadde erklært "demilitarisert", stilnet noen dager før valget.
Det var kun andre gang palestinerne gikk til parlamentsvalg, og de var godt forberedt. I de valglokalene jeg besøkte, i Jabaliya og i Gaza by, satt lokale observatører i hvert eneste lokale i de dagene valget fant sted. De satt i rekker langs veggen i klasserommene, som fungerte som valglokaler og fulgte Gazas befolkning der de puttet stemmene sine i store hvite plastdunker. Og i disse klasserommene ble det snart klart at det de stemte på var den islamske bevegelsen Hamas. I de aller fleste kretsene på Gaza vant Hamas en overlegen seier i kampen om parlamentssetene. I selve Gaza by stemte flere en seks av ti på Hamas, i Jabaliya tre av fire.
Men siden den gang har Hamas' popularitet gått tilbake, og fram igjen. Gaza var allerede ved valget i januar 2006 beleiret, stengt inne og omringet av israelske soldater og patruljebåter. Under selve valget slet internasjonale observatører og presse med å komme både inn og ut av stripa. Allerede den gang snakket man om mangel på enkelte varer som israelerne holdt igjen på grensa. Etter valget, da forsøkene på å få i stand en palestinsk samlingsregjering strandet, blusset politiske motsetninger mellom palestinerne opp. Dette resulterte i at Hamas i juli 2007 tok makten alene i Gaza. Dermed startet beleiringen for alvor.
I perioden mellom valget i 2006 og nå, har Hamas flere ganger erklært våpenhvile, hudna, med Israel. Våpenhvilen har ikke alltid vært gjengjeldt og den har aldri vært fullstendig. Som motytelse har Hamas bedt om at blokaden av Gaza heves. Internasjonale diplomater (også noen norske) har vært involvert i forsøkene på å lette beleiringen av Gaza. Men like lite som militante fraksjoner inne i Gaza har sluttet å sende opp raketter, like lite har Israel løftet på jernteppet de har lagt rundt Gaza.
Israel krever full stans i oppskytningen av de primitive Qassam, og de litt mindre primitive russiske grad-rakettene fra Gaza, om de skal vurdere å stanse de voldsomme luftangrepene mot Gazas befolkning. Men et slikt krav forutsetter at palestinerne skal godta beleiringen av Gaza, en beleiring som tre år etter Israels "uttrekning" av Gaza har kvalt så godt som alt økonomisk liv i det lille området. Og som har nektet befolkning alt fra medisiner og tannkrem til bensin.
Den siste våpenhvilen ble ikke "brutt" av Hamas, den løp ut da Israel ikke ønsket å heve beleiringen og gjøre livet enklere for de 1,5 millioner mennesker som bor inne i Gaza. Den islamske bevegelsen har ikke vist veldig stor vilje til fred, men har egentlig ingen grunn til å stoppe rakettangrepene så lenge beleiringen fortsetter. Tvert imot, så lenge beleiringen fortsetter har de støtte for angrepene. Den palestinske befolkningen er den svake parten i konflikten. Derfor er det Israels ansvar å vise "vilje til fred".
To gode nyhetskilder om Gaza: http://www.maannews.net/en/index.php, www.haaretz.com
Blogger fra Gaza: www.electronicintifada.net
Les mer om den politiske situasjonen i Gaza: www.icg.org


Tips en venn